Tekst: Guro Brakestad
Et nytt bekjentskap
«Vi skulle hatt en dame i teamet vårt på Stemnestaden, Haugalandet.»
Samtalene internt i Fermate om ny medarbeider startet for nesten ett år siden. Jeg var ny som leder for Fermate Rogaland, og hadde begrensede bekjentskaper på den siden av fjorden.
«Hanne Haraldseide Brekke, advokaten, du bør kontakte henne!» Det kom fra flere hold, og jeg startet forsiktig med å google litt. Jeg så hun jobbet som advokat. Hadde hun kapasitet? Og hadde hun lyst?
Det tok enda litt tid før jeg til slutt tastet nummeret hennes og ringte.
«Så rart at du ringte akkurat nå» var responsen i andre enden.
For selv om Hanne var i full jobb, hadde hun nylig tenkt på muligheten for å få brukt andre deler av utdannelsen og erfaringer hun hadde. Men hva skulle det være?
Noen ganger er det god match fra dag en, og vi velger å tro at dette samarbeidet fikk en slik start. Så nå skal du få bli litt mer kjent med både Hanne og vårt tilbud i Fermate Rogaland.
Bondejenta
Hanne forteller at hun er ei bondejente, gift og mor til tre flotte barn på 13, 16 og 18 år. Hun er svært glad i familien og livet på landet. Hun har jobbet som dommerfullmektig og advokat, tatt sjelesorgstudiet i Oslo og har nylig startet som fulltidsstudent på teologistudiet i Stavanger. Og hun har blitt en del av Fermate Samtalesenter, avdeling Haugalandet, og er allerede i gang med samtaler på Stemnestaden.
Viktig livserfaring
I 2010 kjente Hanne på at det måtte være noe mer meningsfullt hun skulle brukes til.
Hun erfarte det som at Gud føltes nær, og at det var en slags åndelig lengsel som oppstod. Etter noen samtaler med den lokale presten, dukket en økende interesse for sjelesorg opp.
Hun opplevde det nyttig å samtale om livet og utforske hva som lå i egen bagasje, og dykke ned i det som nå var viktig for henne. Hva hvis hun kunne hjelpe andre med det samme?
Dette ledet henne inn på Sjelesorgstudiet på Diakonova i Oslo, noe hun beskriver som to fine og fantastiske år.
«Jeg arbeidet da i Skatteetaten og hadde egentlig ingen anelse om hvordan dette skulle komme til nytte den gangen. Men jeg vil si at studiet på mange måter ga meg ny livskunnskap som har gjennomsyret livet mitt, mer enn at det førte til store ytre endringer.
Samtidig har jeg aldri sluppet tanken på å gjøre et levebrød ut av dette, eller i alle fall få anledning til å praktisere det jeg lærte. Det henger nok også sammen med at jeg i min videre yrkeskarriere har sett mye lidelse og ufred hos folk. Mange bærer på tunge byrder som livet på ulike vis har gitt dem. Det kan være sår fra barndommen, eller erfaringer de har gjort seg i voksen alder. Som advokat var det ikke sjelden at jeg måtte være en støtte og oppmuntre klientene mine, like mye som jeg ga dem juridiske råd. Det er tøft å stå i sivil konflikt, og det er tøft å stå i straffesaker.
Jeg liker det engelske ordet «Empowerment». Vi har ikke et fullgodt norsk ord som beskriver det samme, men det handler om å øke noens evne til å ta kontroll over eget liv, selv ta beslutninger og handle for å oppnå ønskede mål. Det å styrke andre til dette har vært noe av det viktigste og mest meningsfulle i jobber jeg har hatt. Såkalte gylne øyeblikk.
Jeg ser også at annen livserfaring kommer til nytte i arbeidet som samtalepartner i Fermate. Alt fra det å være mor, til å finne ut at jeg skulle bytte jobb i voksen alder. Å ha gått et stykke vei i eget liv, gjør at man blir ydmyk i møte med andres prosesser og samtidig mer stødig.
Ny tid i Fermate Samtalesenter
Jeg spør Hanne videre, hva hun håper å kunne bidra med i Fermate, utover det å samtale med de som tar kontakt med henne. Det aner meg nemlig gjennom mitt bekjentskap med henne at hun har en del å by på, som kan være til nytte og glede for andre.
«Jeg kan tenke meg å holde foredrag og gjerne bidra som kursholder på sikt. Det er mye som både er viktig og interessant, blant annet ekteskapskurs. Samtidig har jeg en litt uvanlig fagkombinasjon og erfaring, med både juss og sjelesorg, og at jeg i tillegg nå studerer teologi. Kanskje vil noen av foredragene falle i et krysningspunkt mellom jussen og teologien? Eller mellom det etiske og det åndelige?
«Uansett motiveres jeg av å legge til rette for samtaler omkring «de nære ting». Det er ikke alltid folk ser det selv, men andre rundt dem merker noe. En ufred, en uro, noen som trekker seg mer unna fellesskapene eller som kommer med små hint gjennom ulike utsagn som ikke har vært nevnt tidligere. Men ikke før man selv blir det bevisst, kan man gjøre noe med det.
Derfor setter jeg pris på om noen vil invitere oss i Fermate Samtalesenter på besøk, for å dele noe av den kunnskapen vi sitter inne med, eller informasjon om tilbudet. Vi håper at de som har behov for det, skal finne veien til oss.
Det er lett å glemme at de fleste av oss erfarer at livet inntreffer på måter vi ikke så komme. Det betyr ikke at det er noe feil med oss, eller at vi trenger helsehjelp av den grunn. Noen ganger holder det å komme litt avsides, gi livet en liten pause, for å bedre sortere eller bearbeide viktige erfaringer. Og det kan vi i Fermate Samtalesenter bidra med.
For mange gjør det stor forskjell at noen har satt av tid til å lytte dem ut, og at de selv får lytte til hva de går rundt og tenker eller føler, eller bekymrer seg over. Det kan være nok til at de får nytt håp og selv finner veien til neste steg.
Ønsker du noen å samtale med, eller ha mer informasjon om oss? Sjekk ut vår hjemmeside www.fermate.no/rogaland.