Sterke inntrykk i Nepal

Tekst/foto: Hjørdis Halleland Mikalsen

Livet fikk et annet perspektiv etter turen, sier de fire finnøydamene – f.v. Sissel Handeland, Stine Kirkelid, Oddbjørg Drarvik og Øydis Antun.

I fjor høst reiste fire venninner fra Rogaland til Nepal. – Det høres kanskje svulstig ut, men reisen gjorde noen med oss. Livet blir aldri helt det samme, sier de fire kvinnene fra Finnøy.

Tidlig om morgenen den 25. april 2015 ble Nepal rammet av et kraftig jordskjelv. Ødeleggelsene var enorme. Tusenvis av mennesker mistet livet. Enda flere mistet sine hjem.

Liten øy, stort engasjement

-Vi sitter i våre behagelige solide hjem og ser på lidelsene via TV-skjermen, det er ganske paradoksalt, sier Stine Kirkeli. Hun er bosatt på Finnøy. En liten øykommune som har vist stort engasjement for Nepal. Da NRK Sommerbåten kom til øykommunen tre måneders tid etter skjelvet ble det besluttet at overskuddet etter folkefesten skulle gå til Normisjon sitt arbeid i Nepal. Pengene ble brukt til et sykehusprosjekt i delstaten Okhaldhunga, som i dag drives av misjonærekteparet Erik og Kristin Bøhler. Det kom inn 500.000 kroner fra sommerarrangementet. Men det var bare begynnelsen, folk i Finnøy har vist stor kreativitet og giverglede. En av de som støttet opp om engasjementet var Stine. Men at hun skulle reise til Nepal, hadde hun ikke i tankene.

-Jeg, som ikke hadde vært på annet enn vanlige sydenturer med familien tenkte overhodet ikke på å reise til Nepal, sier hun.

Men det var før Ingunn og Jan Magne Moi hadde vært på besøk. De tidligere Normisjon-misjonærene arrangerer turer til Nepal, og da den årlige julemessa gikk av stabelen på Finnøy, kom det engasjerte ekteparet på besøk for å snakke om Normisjonens arbeid i landet. I salen satt Stine med venninnene Oddbjørg Drarvik, Øydis Antun og Sissel Handeland.

– Oddbjørg, Øydis og Sissel begynte å snakke om å reise, og ville ha meg med. Men jeg tenkte at det ikke var noe for meg. De tre andre er både mer eventyrlystne og bereiste enn meg, sier hun. Det var oppfordringen fra datteren Elise, som da gikk på Bibelskolen i Grimstad, som ble avgjørende. «Du må reise, mamma. Du vil angre om du ikke gjør det». Dermed var det avgjort. Høstferien reiste de fire kvinnene til Nepal.

Livsglede

-Det høres kanskje voldsomt ut, men livet blir ikke helt det samme etter den turen. Det handler om å få et annet perspektiv på livet, sier Oddbjørg Drarvik, opprinnelige fra Sauda men bosatt på Finnøy hvor hun jobber som lærer. Siden Oddbjørg var helt ung har hun levd med tanken på å kanskje bli misjonær i Nepal en gang.

-Jeg er eventyrlysten, og samtidig opptatt av at flere skal lære Jesus å kjenne. Om jeg noen gang skulle bli misjonær så ville Nepal være ideelt. Jeg er så dårlig med varme, skjønner du, og i Nepal er temperaturene akkurat passe for meg.

De to andre venninnene i reisefølget, Øydis Anthun og Sissel Handeland har begge vært misjonærer. Sissel Handeland var 8 år i Etiopia, Øydis to år i Mali.

-Menneskelig lidelse slutter ikke å gjøre inntrykk. Men det som imponerer mest er all livsgleden og styrken til tross for vanskelige forhold. Der har vi ufattelig mye å lære, sier Sissel og forteller om møter med sterke kvinner.

-Vi møtte en kvinne som var den eneste kristne i landsbyen hun bodde i. Hun hadde en datter som var syk og satt i rullestol. Datteren hadde ikke språk og ble stadig svakere. Et annet av kvinnens barn hadde dødd av samme sykdom. Kvinnen kunne lett ha utnyttet vår samvittighet til egen fordel, men det gjorde hun ikke. Istedenfor fortalte hun gledesstrålende om et liv der troen ga livsinnhold og mening. Jeg var rikere da jeg gikk fra kvinnens fattige hytte. Møter som dette er en sterk påminnelse om at misjon nytter, sier Sissel engasjert. Oddbjørg nikker samtykkende.

-Under et besøk på sykehuset i Okhaldhunga fikk vi gå fra rom til rom sammen med Kristin Bøhler. Jeg fikk se at det ikke bare handler om å gjøre folk fysisk friske. Kristin pratet vennlig med pasientene, så dem inn i øynene la gjerne en hånd på skulderen deres. Her eksisterte ikke noe klasseskille eller kastesystem, alle skulle få kjenne at de var like mye verdt. Kort sagt, hun gjorde det Jesus ville ha gjort. Det var bare nydelig å være vitne til, sier hun.

Vitnesbyrd

Øydis Anthun er også lærer, opprinnelige fra Osterøy, men bosatt på Finnøy.

-Det er vanskelig å fatte seg i korthet. Vi kunne pratet mye om det vi fikk se å oppleve i løpet av de 10 dagene vi var i Nepal. En dag var vi på besøk i en stor menighet i Kathmandu. Vi ble vist rundt og fikk fortalt om arbeidet de drev. Da vi skulle gå ut av kirken oppdaget vi et skilt over døren hvor det stod: «Entering the mission field». (Du entrer nå misjonsmarken, red anm). Det ble et sterkt vitnesbyrd for oss. Vi er Guds disipler, vi skal spre budskapet, men vi trenger ikke nødvendigvis reise langt bort til fjerne verdensdeler for å være et vitne. Det kan du like gjerne være en misjonær hjemme i nærmiljøet, sier hun.

Fakta om OkhaldungaMisjonærparet Erik og Kristin Bøhler kommer opprinnelig fra Bærum, men har bodd og arbeidet i Nepal siden 2002. De er utsendt av Normisjon og Haslum menighet og arbeider på Okhaldhunga Sykehus. Sykehuset ligger langt ute på landsbygda, og eies av United Mission to Nepal (UMN) og betjener cirka 200 000 mennesker. Ekteparet har tre voksne sønner. Kristin er utdannet barnepleier og menighetssekretær og har ansvaret for sosialkontoret og ernæringssenteret i Okhaldunga. Erik er utdannet barnelege og overlege på sykehuset.

Fakta om NepalNepal grenser til Kina i nord, til India i vest, sør og øst. Det er et fjelland og nord i landet ligger verdens høyeste fjell, Mount Everest. Landet er fattig og jordbruk er viktigste næringsvei. 80 prosent av befolkningen stammer fra Nord-India, mens resten har tibetansk-mongolske røtter. Nepal er en gammel selvstendig stat. Monarkiet ble opprettet 1769 og avviklet i mai 2008, da landet ble erklært republikk. I perioden 1996-2006 var landet herjet av borgerkrig maoister og regjeringsstyrker. Katmandu er landets hovedstad. (Kilde: Store norske leksikon).