30 år med barnearbeid på Ombo: – Alle kjenner Eli
I tre tiår har barn og ungdom fra hele øya møtt trofast opp til gymsalaktiviteter, andakt og mat annenhver onsdag. Bak samlingene står Eli Grindhaug Nes – en ildsjel som har fulgt generasjoner av Ombo-barn.
Hver annen onsdag samles mellom 17 og 20 barn og ungdom fra 4. til 10. klasse utenfor den lokale skolen. De venter spent på at Eli Grindhaug Nes skal komme kjørende. Programmet er det samme som alltid: en time i gymsalen, en andakt, og til slutt et felles måltid.
– Pappa gikk her faktisk, forteller Elvine, som går i 7. klasse.
– Alle på øya kjenner Eli, hun er kjempesnill og koselig, legger Andrea (9. klasse) til. Melanie fra 7. klasse nikker enig.
Siden starten for snart 30 år siden har samlingene hatt en helt spesiell posisjon på Ombo. Eli forteller at oppmøtet stort sett har vært rundt 100 %. Det vil si at alle som går i 4.-10. klasse er med. I dag er mange av deltakerne barn av tidligere deltakere.
Fra søndagsskole til Awana Ombo
Eli, som opprinnelig kommer fra Åkra på Karmøy, flyttet til Ombo sammen med mannen sin i 1976. De kjøpte gård, og kort tid etter ble hun med på å drive søndagsskole sammen med to andre kvinner. Da det ble færre barn i søndagsskolealder, vokste ideen om et nytt tilbud fram – Ombo yngres, som senere ble til Awana Ombo.
– Jeg husker ikke nøyaktig når vi startet, men det må være rundt 30 år siden, forteller Eli.
Samarbeidet med ulike barne- og ungdomsorganisasjoner, som Acta (tidligere Jæren og Ryfylke Indremisjon), ble viktig. I begynnelsen holdt de samlingene på bedehuset, men barna ønsket seg mer aktivitet – og dermed flyttet de til skolens gymsal.
– Aktiviteter i gymsalen var nytt for meg, men det har gått veldig godt, sier Eli med et smil.
Amerikanske røtter – og en rørende forbindelse
Da Awana kom til Norge på 1990-tallet, oppdaget Eli og mannen at organisasjonens grunnlegger,Art Rorheim, faktisk hadde sine røtter på Ombo.
Ombo Yngres ble dermed en del av Awana-nettverket, og navnet ble endret til Awana Ombo.
Eli fikk aldri møtt Art Rorheim personlig før han døde i 2018, men de fikk kontakt via ImF Rogaland.
– Da han fikk tilsendt et bilde av barna herfra, skal han ha grått og sagt: “Nå var ringen sluttet.”
I dag er Awana Ombo æresmedlem i Awana Norge.
Tro, krefter og håp for framtiden
Når Eli blir spurt om hva som holder henne gående etter alle disse årene, svarer hun uten å nøle:
– Jeg har alltid vært kristen, og oppvokst i et hjem der evangeliet om Jesus ble forkynt klart. Vi har fått noe verdifullt – og det vil vi dele med andre.
Hun legger ikke skjul på at det kan være krevende.
– Det er klart man blir sliten innimellom. Men når jeg ser barna komme, smilende og glade, da får jeg ny energi, sier hun.
Eli, som nå er over 70 år, håper noen etter hvert kan ta over stafettpinnen.
– Det er en bønn jeg har bedt lenge. Jeg ber også om at det skal komme flere kristne familier til øya. Når dagen kommer at jeg ikke kan mer, håper jeg det står noen klare til å fortsette, sier hun.
Fra oss i Acta er ønsket det samme.
– Vi ber sammen med Eli om flere arbeidere på Ombo – og vi gleder oss til neste besøk.