Tekst: Aud Vihovde Hoftun
Over 700 deltakere og ledere fylte Horve med liv, latter, aktiviteter og tro under årets 10:13-festival. Bak det store arrangementet står mange frivillige, mye god organisering og en sterk avhengighet av Gud og bønn. Hva er det som gjør at barn og unge år etter år gleder seg til å komme tilbake?
Yrende liv, høyt aktivitetsnivå og stor begeistring var noe av det som møtte oss under årets 10:13-festival på Horve den første uka i august. Ledere stiller opp år etter år, og når påmeldingen åpner, står deltakerne i kø i håp om å få bli med. Hva er det som gjør dette prosjektet så unikt og givende?
Bente S. Sørskår har vært med helt fra den spede starten i 2012, og har sett festivalen vokse til det den er i dag. Hun løfter frem tre stikkord: TRYGGHET, TRIVSEL OG TRO.
Det handler om trygge rammer der hvert enkelt barn blir sett og ivaretatt, god praktisk tilrettelegging, kjekke og varierte aktiviteter og tydelig trosformidling. God organisering, kombinert med en sterk avhengighet av Gud, er helt avgjørende. Her trengs ulike gaver og ulike oppgaver, både i forkant av og under selve festivalen.
«Vi ønsker å se at både deltakere og ledere skal få erfare Guds nærvær og vokse i troen», sier Bente. BØNN er en viktig del av dette.
«Vi er helt avhengige av at hele festivalen blir «marinert» i bønn, og at mennesker rundt omkring ber for det som skjer. Noen er i fronten, mens andre er baktropp.»
Bente legger ikke skjul på at det er en kamp som pågår rundt et så viktig arrangement. Derfor har det å invitere konkret til forbønn under festivalen blitt en viktig del av kveldsmøtene.
Det begynte i det små. I løpet av årene har dette vokst til lange køer foran forbønnstasjonene og velsignelsesdusjene hver kveld. Også i år fikk mange erfare Guds konkrete nærvær gjennom forbønn. Flere tok imot Jesus som sin frelser. Noen opplevde å bli helbredet fra fysiske plager, mens andre fikk legge fra seg tunge byrder og erfare Jesu fred.
I løpet av festivalen gikk rundt halvparten av deltakerne til forbønn. Yngre ledere ble utfordret til å være med som forbedere sammen med mer erfarne ledere. For mange ble dette sterke troserfaringer.
Det er Gud som handler, og han er ikke avhengig av lang fartstid hos den som ber. På denne måten blir forbønnen også en viktig del av disippelgjøringen og ledertreningen på festivalen.
I løpet av festivalen uttrykte flere deltakere at de hadde tatt imot Jesus. Midt i alt som skjer på Horve, ser vi stadig nye mennesker som får møte Gud og vokse i troen.
«Se, jeg gjør noe nytt. Merker dere det ikke?»