Innerst i Tysvær kommune ligger den lille bygda Nedstrand. Selv om de er i underkant av 1000 innbyggere, er bygda full av liv. Et av de faste samlingspunktene for barn og unge har i over hundre år vært barneforeningen. En av dem som har båret dette arbeidet gjennom generasjoner, er Gunvor Hustoft. I 2026 markerer hun 50 år som leder. Vi har tatt turen for å høre historien.
Røtter som går mer enn 100 år tilbake
Gunvor møter oss med et smil og forteller engasjert om barneforeningens lange virke. I en av notatbøkene hennes står det at foreningen startet rundt 1896, med forening og årlig stevne på skjærtorsdag. Den gang var det et samarbeid mellom Santalmisjonen og Misjonssambandet, før den senere ble et lokallag i Normisjon/Acta.
De første samlingene ble holdt på Silgjerd bedehus i ytre bygda. I 1976 ble Gunvor med og tok over ansvaret – noe hun så på som et kall og en stor oppgave. Hun som hadde drevet foreningen før og dattera kom med poser og nett med håndarbeid til Gunvor, som de hadde pleid å bruke i foreningen. Lenge møttes barna på lørdager, med nistepakke i sekken, og det kunne være opp mot 30 barn til stede. Etter hvert flyttet foreningen til Espevik skole, og samlingene ble lagt til fredager rett etter skoletid. Basaren ble flyttet fra skjærtorsdag til tirsdagen i påskeuka.
Kallet om å fortsette arbeidet
I 2008 slo barneforeningen seg sammen med barneforeningen i indre delen av bygda. Dette på grunn av at to 1.-4.klasse-skoler ble lagt ned og elevene flyttet til barne- og ungdomsskolen som nå har elever fra 1.-10.klasse. Siden da har samlingene vært på Soknahuset i Nedstrand. På den første samlingen etter sammenslåingen kom det 40 barn og de var nede i 1.etasje pga. oppussing i hovedsalen. Der var det både trangt, lite og mye bråk.
I denne tiden vurderte Gunvor om hun skulle gi seg i barneforeningen. Men en septemberdag fikk hun et bibelvers i kalenderen sin: «Gå av sted, stå sterk som du er … Har jeg ikke sendt deg!» (Dommerne 6,14), med kommentaren «Gud legger ikke på deg et kall uten at han også gir deg tid og styrke til å utføre det.»
Senere samme dag besøkte hun sin mor på sykehjemmet. Da hun bladde om til riktig dato i morens bibelverskalender, stod det: «Fortell så til den slekt som kommer, at slik er Gud, vår Gud for evig. Han skal føre oss ut over døden» (Salme 48, 14-15).
For Gunvor ble dette en tydelig beskjed fra Jesus: Du må fortsette med barneforening.
Jesus i sentrum – hver eneste samling
I år markerer Gunvor sitt 50. år som leder av barneforeningen. Hun forteller at hun har hatt foreldrene til flere av de barna som går i foreningen i dag, når de selv var små. Hennes viktigste drivkraft har alltid vært å få dele Jesus med barna. Hver samling starter med den faste sangen «Kjenner du han som kan gå på vannet?», lystenning og andakt. Gjennom årene har hun sett hvordan disse stundene har berørt barna:
«Gud er det store lyset og vi er de små,» sa et barn en gang.
«Er det sant det Gunvor sier, at Jesus gjorde det for meg?» spurte en jente etter en andakt om påskefortellingen.
Et tjenende fellesskap som bærer sammen
Gunvor har hatt mange medhjelpere gjennom årene. I dag står hun sammen med tre damer: Marit Kvalheim Heien og Gunn-Elisabeth Helleren Ertenstein, som har vært med i rundt ni år, og Sigfrid Espevold, som har vært med i tre. «Vi er et godt team,» sier Gunvor, og de utfyller hverandre godt: Gunvor har ansvar for samling og andakt, Gunn-Elisabeth og Marit for kreative verksted, og Marit og Sigfrid for kjøkkenet.
Mat er nemlig en viktig del av barneforeningen – «agn», som de spøkefullt kaller det. De ser at maten trekker barna, og brødskiverekorden er på 13. «De får mat på den ene og den andre måten,» sier ei av damene.
Dette ser de også i tilbudet de nå har startet for de eldre barna. Barneforeningen samles i dag på onsdager for 1.-10.klasse, men de eldste faller ofte av. For å fange opp mellomtrinnet og ungdomsskolen arrangerer de derfor pizzakvelder for 5.-10.klasse. Her får de gratis pizza, brus og snacks – og åndelig påfyll. Gunn-Elisabeth, som selv har barn i målgruppen, er pådriver for tiltaket. Hun forteller at det kommer mellom 30 og 45 hver gang. I en bygd med under 1000 innbyggere betyr det at store deler av mellomtrinnet og ungdomsskolen deltar. Selv om pizzakveldene er gratis, velger mange av foreldrene å vippse en sum som betaling for den gode serveringen.
Fra rundt 2024 har Gunn-Elisabeth gradvis tatt over mer av ansvaret for foreningen, særlig det administrative, noe Gunvor er svært takknemlig for. I dag beskriver de seg som ledere sammen, som et lag.
Basaren som samler hele bygda
Barneforeningen følger skoleåret, og hvert år avslutter de med en basar tirsdagen i påskeuka. Her er det aldri spørsmål om hvor mange som kommer – bare om det er plass til alle. De må sette ut kun stoler for å få plass, og matbordet blir satt opp ute eller i kjelleren på bedehuset. I fjor stod folk i kø en halvtime før basarstart for å kjøpe lodd. Det kommer også mange hyttefolk når basaren ligger i påskeuka, og en gang møtte det opp ukjente folk en time før. I fjor samlet de inn 25 000 kroner på denne basaren som gikk til misjon.
