Minneord Berta Frønsdal

Tekst: Kørner Høie

Berta ble født i Sandeid på selveste julaften i 1943. Hun var den yngste av seks søsken i Skeiefamilien. Hun var en energisk jente med mange interesser. Berta hadde sans for å skape sosiale settinger og bidrog med innslag blandet med humor og alvor. Etter folkeskolen tok hun handelskole og kontorlærlingskole i Sandeid.  Hun hadde flere jobber i Haugesund, bl.a. hos Fjelland og Fjelland.  I flere år arbeidet hun i Karmsund Indremisjon både med kontor, forkynnelse og som leirleder. I 1966 giftet hun seg  med Osvald Frønsdal og de fikk to døtre sammen. I 1972 ble hun ansatt i Tysvær Kommune der hun var fram til hun ble pensjonist. Hun hadde flere stillinger, men den lengste perioden var hun på skolekontoret.

Berta var en humørfylt dame som spredte mye glede rundt seg. Tidlig i ungdommen begynte hun som søndagsskolelærer, noe hun var i over 40 år. Mange har gode minner etter søndager på Grinde bedehus. Hun var mye engasjert i Indremisjonen, senere Normisjon. Her var hun med i styrer og komiteer, og hun var den første kvinnelige kretsstyreleder. Hun var lett å be til å holde andakter og lede fester. Berta var sterkt knyttet til Stemnestaden leirsted. Her var hun styreleder noen år. Sammen med venner drog hun i gang Minimessa, en førjulsmesse som hadde stor oppslutning i mange år. Berta og Osvald var de et godt team, ja nesten en egen institusjon. Også pensjonistforeningen i Aksdal fikk nyte godt av hennes engasjement.

Berta var glad i folk. Hun hadde en stor vennekrets og hun kjente svært mange mennesker. Barnebarn forteller at å være med mormor på butikken tok lang tid, for hun snakket med «alle». Berta hadde et varmt hjerte og var opptatt av å dele det glade budskap om Jesus til alle generasjoner. Hun likte å bake, var god å lage fester og hun elsket å kle seg ut. Mange brylluper og fødselsdagsselskaper fikk uventet besøk av Berta og venner med rare klær og gummimasker. De siste to årene ble aksjonsradiusen mindre på grunn av en lei kreftsykdom. Berta kjempet tappert fram til hun døde 11. april.  Både døtre, tre barnebarn, tre oldebarn og en stor venneskare føler gleden av at vi fikk kjenne henne.

Fred over det gode minnet.