Et møte med Jesus

Andakt av Stian Stokkebekk, fellesskapsutviklar i Acta Sogn og Fjordane.

Ofte kan jeg kjenne at det er vanskelig å få tak i nåden. Hvordan ser den ut? Det kan føles som at den er noe indre, åndelig, noe diffust og fjernt.

Kanskje er det fordi jeg er oppvokst i et moderne utrykk der lovsangen er blitt «det nye sakrament, den nye nattverd». Det kan virke som, at selv i lutherske sammenhenger snakkes det lite om en ganske grunnleggende orden for menneskers frelse. I vår egen åndelighet henvender vi oss til Gud, vi er aktive i vår askese, vår meditasjon og vår lovsang på en helt annen måte enn når vi får ta imot Jesus i Ordet og sakramentene. Kanskje var det ikke meningen at det skulle være så vanskelig å få tak i denne nåden.

Slik jeg ser det ønsker luthersk lære å ta på alvor at mennesket ikke kan ta nåden ut av ingenting. Vi klarer ikke hente den selv, vi blir liksom ikke åndelige nok – heldigvis, tenker jeg egentlig. Det virker som om Gud ønsker å rekke meg den istedenfor! I våre fellesskap tror jeg vi med frimodighet i større grad kan løfte frem disse nådemiddel-sannhetene. Kanskje dette kan hjelpe oss å adressere en sunn kristen åndelighet.

Poenget er at vi skal slippe å utøve en slags åndelig øvelse med oss selv og med andre for å produsere en åndelig «opp-levelse» av Guds nærvær. I stedet for at ånden kommer til oss, streber vi etter å komme til Ånden. Den kristne åndeligheten kan stå i fare for å bli opplevelses- og følelsesbasert. Åndeligheten vår handler jo dypest sett ikke om hva vi opplever og føler, men om et liv sammen med Jesus.

I følge Luther var det en grunn til at profetene skrev om tabernaklet i det gamle testamentet. Tabernaklet var et sted det behaget Gud å være tilstede. Dette kan jo på mange måter virke veldig rart. På samme måte som tabernaklet har Gud bygget et tempel der mennesket kan bo – i det forkynte ord, i Herrens nattverd og i dåpen.

Jeg tror troen må tro på noe, den må lene seg mot noe. Den må være grunnfestet. Heldigvis tror jeg den er det også – i dåpsvannet og all dets fylde. Kanskje vi kan slappe av litt i vår egen åndelighet. Jesus kommer tross alt til oss når vi i tillit dveler i han reelle nærvær i Ordet og sakramentene – et reelt møte med Jesus.