Den stille uke

Tekst: Tonje M.Teistedal, Actaleder

Vi er i den stille uke. Disse dagene mellom palmesøndag og påskeaften  som er preget av stillhet, forventning og håp. Navnet Den stille uke kommer av at man tidligere ikke ringte med kirkeklokkene denne uka, og heller ikke brukte orgelet under gudstjenestene. I denne tiden skulle man i størst mulig grad la alt arbeid hvile, og det skulle være stille både ute og inne.


Den stille uke, kan gjøre støyen på innsiden overdøvende. Uroen kan trenge seg på. Sett blikket på – og tanken – hos Jesus. Følg Jesus i hans kamp mot mørke og ensomhet. Jesus visste hva som ventet; død, kors og pine. Og før det; svik, fornektelse og forræderi. Jesu tunge vei i den stille uka fører oss helt ned og inn i det kullsorte mørke. Han gikk med ydmykelse, anklagelse og i taushet. Og når det er på sitt mørkeste, når dødens makt ser ut til å ha seiret, da revner forhenget. Det måtte skje. Døden må vike for Gudsrikes krefter! Og med ett var veien åpen – for oss – for deg, for meg, for alle. Gud sier: «Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge» (Joh Åp 3,8).

Veien til Gud er er åpen! Jesus vant – og jeg har vunnet!  Seier over synd, død, nød, forfølgelse, angst og fare. Døden kommer, men den går forbi hos alle som har lammets blod strøket over inngangen til sitt liv. Derfor feirer vi påske!  Virkelig påske! Bakteppe er mørkt – ja, kullsort. Men hva skjer når oppstandelses lys bryter gjennom? Vi svøpes i frelse, glede, takknemlighet, frihet,  fred og himmelhåp! I påsken får vi et livsforvandlende møte med den oppstandne Kristus! Så er det da ingen kullsort fordømmelse for dem som er Kristus Jesus. Gud reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere (Rom 8).


Gyllen sol har brutt i gjennom. For alltid.

Som den gylne sol frembryter gjennom den kullsorte sky, og sin stråleglans utskyter, så at natt og mulm må fly, så min Jesus av sin grav og det dype dødens hav oppstod ærefull av døde imot påskemorgenrøde. 


Takk, du store seierherre,takk, du livets himmelhelt, som ei døden kunne sperre i det helvedmørke telt! Takk fordi at opp du stod og fikk døden under fot! Ingen tunge kan den glede med tilbørlig lovsang kvede.


Takk for all din fødsels glede, takk for ditt det guddoms ord, takk for dåpens hellig væte, takk for nåden på ditt bord! Takk for dødens bitre ve, takk for din oppstandelse,takk for himlen du har inne, der skal jeg deg se og finne. 


Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Norsk Salmebok nr. 190.

Relatert innhold

Ledetråden

I lengden, i møte med livet, historien og menneskene, så er det store bildet best.

Les mer

Read article "Ledetråden"

Dreieskiva kafé og fritidshus

Norkirken Kristiansand satser friskt og målrettet for å nå byens befolkning med Guds godhet.

Les mer

Read article "Dreieskiva – kafé og fritidshus"

Ledetråden

Våre ord har kraft. Måten vi sier det på er avgjørende. Vær sannheten tro i kjærlighet! Det bygger opp, framfor å rive ned.

Les mer

Read article "Ledetråden"