Dramatisk hjemreise for våre misjonærer i Senegal.
Liv og Håkon Simonsen har vært våre utsendinger i Senegal i halvannet år. Når de skulle hjem til Norge på ferie i juni ble det en litt mer dramatisk reise enn de hadde sett for seg.
Tekst: Heidi.O Roland Publisert: 13.08.23
Presidentvalg
Februar neste år skal det være presidentvalg i Senegal. Den sittende presidenten Macky Sall har sittet ved makten i 10 år, og han har et stort ønske om å fortsatt ha innflytelse i kommende regjering. Hans største konkurrent Ousman Sonko, ble 1.juni dømt til 2 års fengsel for umoralsk oppførsel.
Dette skapte uroligheter, da det ble satt spørsmålstegn på om det han hadde blitt dømt for var fabrikert. Dette skapte store opptøyer der banker, matbutikker og bensinstasjoner ble plyndret. Unge reagerte med å kastet stein og brenne dekk. Liv og Håkon måtte komme seg til flyplassen, og måtte kjøre på motorveien der det var uroligheter. Og bilen deres ble truffet, heldigvis kom de seg videre til flyplassen uten skader.
– Vi var på vei hjem til Norge, og befant oss i Dakar da urolighetene brøt ut. Det var ingen hyggelig opplevelse, forteller Liv.
Håper på flere misjonærer
Det ble mange avskjeder for Liv og Håkon når de skulle dra hjem for årets sommerferie.
– I fjor tok vi et vemodig farvel med familien Jøssang med 5 barn. Denne gangen tok vi farvel med et helt team. Familien Haaland med 4 barn, har vært i Senegal for Ungdom i Oppdrag. De har vært gode støttespillere. De har nå avsluttet sin tjeneste. Familien Skogesal, med 3 barn, reiste
hjem etter fullført periode. Alf og Hilde Halvorsen har vært i Senegal
dette året. De har også avsluttet, etter 41 års tjeneste. I tillegg til disse, har vi hatt to ettåringer med i teamet.
3. september reiser de ut alene. Tidligere Mali- misjonær, Karen Ekern, blir med sammen med de i Sengal i tre mnd.
– Ut over det, vet vi lite med hensyn til rekruttering. Vi håper og ber om at nye mennesker må bli kalt til tjeneste.
Hva er den største forandringen dere har sett i de samfunnene dere
har vært en del av?
– Vi har vært misjonærer i Mali i flere år. Både på 1990- tallet og nå i 2018-2020. Den største endringen er politisk. Mali har opplevd flere statskupp, og er per i dag en militærstat med sterk tilknytning til Russland. Frankrike, som tidligere kolonimakt, er svartelistet og europeere generelt er lite velkommen. Terrorfaren er stor. Dette er tendenser vi ser i hele Vest-Afrika, sist ut er Niger. Til nå har Senegal vært et forholdsvis rolig land med et fungerende demokrati. Hatet til Frankrike er ikke så sterkt som i flere av de andre landene. Vi følger spent med på utviklingen.
Gamle kunnskaper
Liv og Håkon føler seg godt tatt imot i Senegal, og synes det er gøy at de får bruk for noe de lærte for flere tiår siden.
– Språket og kulturen hos malinkeene i Senegal og i Mali er veldig lik. Det
er fantastisk å kjenne på at det språket vi lærte i Mali for snart 30 år siden holder. Vi opplever i utgangspunktet å bli tatt godt imot. Folk er åpne og interesserte i å høre det vi ønsker å formidle.
– I Senegal heter vi Hawa (Eva = Liv) Fofana (etternavn) og Jokum Kante. Det å bli gitt lokale familienavn skaper nærhet, og knytter bånd på en helt spesiell måte.
Hva har vært hovedoppgavene deres i Senegal denne perioden?
– Hovedfokuset vårt er å nå malinkeene også i Senegal med evangeliet.
Nær grensen til Mali finner vi over førti malinke- landsbyer. Vi kan langt på
vei bruke samme Bibel og hjelpemidler som er utarbeidet i Mali. Dette er en stor fordel.
– Sammen har vi hver uke besøkt fire landsbyer hvor vi har presentert evangeliet, med søndagsgudstjeneste, kvinnegrupper, oppfølging av en nydøpt dame, og lesing av Johannes evangeliet sammen med en interessert ung mann.
– Historiene om Sara, Hanna, Ruth osv. handler om flerkoneri, barnedødelighet, barnløshet, sjalusi, enker og farløse. De handler om en Gud som ser til sine. Disse fortellingene glir rett inn i folks hverdag.
Mali ikke lengre trygt
På grunn av urolighetene i Mali, så kan ikke vestlige misjonærer dra over grensen til Mali. Det er for farlig.
– Kristne derfra kan krysse grensen, og komme til Senegal. Vi er i ferd med å etablere et tett samarbeid med den lutherske kirke i Mali, EELM. Til nå har vi hatt fem besøk av kristne vitner fra ulike menigheter derfra. Dette har fungert godt, og er en ordning som vi ønsker å fortsette med til høsten. Vi har utfordret EELM til å velge ut noen som kan komme over grensen og virke som misjonærer i Senegal.
Hva er det som gjør at dere vil være misjonærer?
– Helt siden ungdommen har vi begge, hver for oss, kjent på et kall til å reise ut som misjonærer. Som tidligere nevnt, har vi vært noen år i Mali. Etter flere år i Norge kjente vi fortsatt på kallet. Derfor tok vi kontakt med Normisjon på nytt. Mali er stengt, men nå får vi fortsette i Senegal.
«Høsten er stor, men arbeiderne få; be derfor høstens Herre at han vil
Matteus 9.38.
drive arbeidere ut til sin høst»
Hva savner dere fra Norge når dere er ute, og hva savner dere fra
Senegal når dere er hjemme?
– Det er særlig familien som er det store savnet i Senegal. Til nå har vi vært del av et større team. Til høsten blir vi mye alene. Da kommer fravær av et norskt kristent fellesskap til å bli en mangelvare. Varmen i Senegal savner vi ikke i Norge, men heller de mange varme vennene fra Senegal.
Rekrutteringen til misjonæryrke er ikke oppadgående blant unge. Hva vil dere si til unge som tenker på om de skal reise ut?
– Gratulerer med tanken! Ta kontakt med noen og prat høyt om det, gjerne en misjonsorganisasjon. Vi anbefaler et år på bibelskole.
Liv og Håkon har avtale med Normisjon om å bli i Senegal ut 2024, om helsa holder. Men de sier at dersom det kommer nye utsendinger er de ikke fremmed for en videre overlapping.
Vi ønsker Liv og Håkon god tur tilbake, og ber for det gode arbeidet de gjør i Senegal.