Hvordan hadde Norge vært uten kristendommen?

Tekst og foto: Heidi Owesen Roland Publisert: 28.mai 2024

Dette spør initativtaker til arrangementet Tove Rustan Skaar en fullsatt bystyresal i Lillesand rådhus.

– En ting er sikkert er at da hadde vi ikke sunget denne sangen.

Hele salen stemmer i «Ja, vi elsker dette landet.»

1000-årsjubileet

I 2024 feirer vi 1000 år med kristenrett i Norge. Er det noe å feire? Hvorfor? Og hva med kristen innflytelse på lovgivning og samfunn i Norge i fremtiden?

Lillesand Normisjon og Normisjon region Agder inviterte tirsdag 28. mai i forbindelse med 1000-års jubileet for kristenretten til seminar.

Grunnlaget for jubileet stammer fra Mostertinget. Det var et tingmøte som ble holdt ved Moster kirke, på Bømlo i 1024. Her la kong Olav den hellige og biskop Grimkjell frem kristenretten som de i samråd med frie bønder på tinget fikk vedtatt. Senere ble dette også vedtatt på de ulike lagtingene, og regnes dermed som den formelle innføringen av kristendommen som nasjonal religion i Norge.

Kveldens foredragsholder Bjørn Are Davidsen mener kristenretten er noe viktig å feire.

– Ja, det er virkelig verdt å feire! Nesten ingenting har formet oss mer 
enn det som skjedde for tusen år siden – det var et tidsskifte. Det 
peker også fremover mot det neste store: Magnus Lagabøter og Landsloven 
der verdiene i kristenretten ble tatt på alvor og «reparert» eller 
realisert mer enn i noe annet land.

Davidsen er en god historieforteller, med engasjement og humor lærte han nok alle og enhver i salen noe nytt denne kvelden.

Splittet i stammer og ætter

Tittelen på foredraget var Hvordan hadde Norge vært uten kristendommen? Davidsen mener det hadde vært en helt annen identitet i Norge og et mer splittet samfunn.

– Hadde heller ikke Nord-Europa blitt kristent, kunne vi nok stått fast i 
en æresbasert ættekultur, et slavesamfunn uten skriftskultur eller 
fattigomsorg. Gjaldt det kun Norge, ville vi ikke fått en identitet som 
et felles rike med Olav den hellige som et sterkt samlende symbol i 
mange århundrer. Da ville det i stedet vært splittet i stammer og ætter, 
jarler og småkonger, og blitt overtatt av dansker og svensker.

Hva tenker du om at Norge blir mer sekularisert, samtidig som det er 
flere vekkelser som skjer rundt om i landet?

– At det gir utfordringer, men også muligheter. Vekkelser kan minne oss 
alle om hva som har bygget samfunnet, også det sekulære. Jeg møter mange 
som ser på ordet «sekulært» kun som noe negativt. Da kan det være bra å 
reflektere over at tanken om det sekulære kommer fra det kristne skillet 
mellom det som tilhører Gud og det som tilhører keiseren, mellom det 
timelige og det evige, det verdslige og det åndelige. Et slikt skille 
hadde ikke vikingene og i liten grad andre kulturer selv i dag. 
Utviklingen mot vårt sekulære samfunn ble på mange måter forsterket av 
vekkelsesbevegelser på 1800-tallet da det ble åpnet for trossamfunn 
utenfor statskirken. Det er litt fristende å si at skal vi bevare 
sekulære samfunn og religionsfrihet, trenger vi flere kristne vekkelser!

Framtiden for kristendommen i Norge

Hvor sterkt kristendommen står i samfunnet og i lovgivningen  i Norge om 10, 20, 30 år tror Davidsen avhenger av hva man gjør i dag. Han sier at klarer vi å skape en positiv forståelse for at samfunnet må forankres i det som grunnloven kaller kristne og humanistiske verdier, kan kristendommen stå enda sterkere enn nå.

– Det er imidlertid ikke enkelt å formidle den forståelsen, kanskje 
selv ikke i Lillesand.

Høgskolelektor Cathrine Borgen på NLA hadde et innlegg om kristendommen i framtiden. Hun mener at skal kristendommen bestå i Norge er vi avhengig av at kristne i alle aldre fortsetter å spre budskapet om den. Hun meddeler at det er hele 10 000 søkere på NLA sine studiesteder denne våren. De har blant annet bachelor i økonomi og administrasjon, og innovasjon, markedsføring og ledelse. Og Borgen tror mange av disse vil ha framtredende roller i det norske samfunnet i årene framover.

Før seminaret lurte vi på hva Davidsen håper de som er tilstede skal sitte igjen med.

– Spesielt to ting: For det første en enda større forståelse av hva som 
skjedde for tusen år siden og hvor mye vi står i gjeld til det. For det 
andre en ny tro på hvor viktig kristen tro og tanke er for å skape gode 
liv og samfunn.