Sterke reaksjoner mot regjeringens foreslåtte kutt i folkehøgskolestipendet
Tekst: Heidi O.Roland Publisert: 26.11.25
Regjeringens forslag om å redusere andelen av studielånet som gjøres om til stipend for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent har skapt kraftige reaksjoner over hele landet. Over 35 000 har hittil signert et opprop mot kuttet, og protestene kommer både fra elever, ansatte, organisasjoner – og fra Arbeiderpartiets egne rekker.
Normisjon har vært blant aktørene som tydelig har tatt til motmæle. I et leserinnlegg skriver Marit Elisabeth Berling og generalsekretær Kjetil Vestel Haga:
«Å redusere stipendet for folkehøgskoleelever er ikke et nøytralt budsjettgrep. Det er et verdipolitisk signal om at fellesskap og livsmestring ikke lenger prioriteres. I stedet for å bygge ned et skoleslag som i 160 år har vært en dannelsesinstitusjon for hele landet, bør regjeringen styrke det.
Norge trenger ikke færre – men flere – folkehøgskoleelever.»
Berling mener klimaet rundt friskoler og folkehøgskoler lenge har vært krevende:
– Det er ikke tvil om at friskolene politisk sett seiler i motvind. Derfor er det viktig å få fram hvor viktige disse skolene er, både for barn og unge. Foreldreretten til å velge skole må vi verne om. Det er en menneskerett, sier hun.
– Tilbud kun for de «rike»
Marit Elisabeth Berling, skoleutvikler i Normisjon, frykter store konsekvenser dersom forslaget blir vedtatt.
På spørsmål om hva som står på spill for folkehøgskolene, svarer hun:
«Dersom dette skjer vil det være mange som ikke har råd til å gå på fhs, og dette vil bli et tilbud kun for de «rike».»
Hun beskriver sin første reaksjon som svært overrasket.
«Det har akkurat kommet en ny FHS-lov, og her lovprises folkehøgskolene for å være et sted for fellesskap, danning, bekjempelse av utenforskap osv. Så skal de plutselig kutte dette.»
Berling forteller at ansatte ved skolene nå er tydelig bekymret, og at hun frykter at kuttet allerede hindrer noen fra å søke. For skoler i sør, som allerede sliter med elevtall, mener hun situasjonen er ekstra alvorlig:
«Det er jo enda en bekymring på toppen av det andre.»
Til politikerne ville hun uttrykt følgende:
«Jeg ville sagt at dette er et helt håpløst forslag. Og at jeg ikke tror at de har fått tenkt seg godt nok om da de kom med forslaget.»
Berling håper regjeringen ombestemmer seg:
«Jeg håper selvsagt, som alle andre, at regjeringen tar til fornuft og snur.»
Til ungdom som frykter de ikke har råd til et folkehøgskoleår sier hun:
«Året på FHS var det beste i mitt, og veldig manges liv. Uansett pris vil et slikt år være en fantastisk investering i livet videre.»
– Dette kan få alvorlige konsekvenser for dem med dårlig råd
Rektor ved Folkehøgskolen Sørlandet, Lars Saaghus, sier at forslaget kom som et sjokk:
«Det kom helt overraskende på alle i skolelaget.»
Han tror ikke skolen vil merke de største økonomiske konsekvensene umiddelbart, men er mer bekymret på lengre sikt:
«Elevene virker ikke så opptatt av kostnadene når de vet de får stipend/lån. Dette med å gjøre lån til stipend er litt teknisk.»
Skolen har merket noen spørsmål og kommentarer, men ingen stor bølge av bekymring ennå. Men et eventuelt fall i elevtall kan bli kritisk:
«Vi må selvsagt som alle andre skoler justere bemanning i forhold til linjer og elevtall.»
Om hva som står på spill for ungdom med dårlig råd, svarer han:
«Her vil det få utrolig negative konsekvenser for dem med dårlig råd. Vi ser mange av dem har utrolig stor nytte av skoleåret og får ofte en ny retning på livet.»
Han påpeker at støttepartiene nå har sagt nei til regjeringens forslag:
«Myndighetene har nok undervurdert det store nettverket folkehøgskolene har.»
– Risøy folkehøgskole: – Fullstendig overraskende
Morten Røsås, konstituert rektor ved Risøy folkehøgskole, forteller at også de ble tatt på senga:
«For oss var dette fullstendig overraskende.»
Han mener det er alvorlig at slike endringer kommer uten forvarsel.
Hvordan kuttet vil påvirke driften, er fortsatt usikkert, men Røsås viser til Folkehøgskolerådets egne bekymringer:
De har estimert om det blir en reduksjon på 10 prosent vil det innebære at 8 skoler legges ned og 14 skoler havner i faresonen. Ved 30 prosent nedgang vil 34 skoler bli nedlagt.
Også på Risøy er ansatte urolige.
«Det er klart at ansatte er urolige for om dette vil føre til nedskjæringer.»
Røsås håper forslaget blir reversert:
«Vi håper og tror at dette forslaget vil bli reversert slik at ordningen vi har hatt i mange år blir stående.»
– Advarer i leserinnlegg
I et leserinnlegg i Agderposten stiller Røsås spørsmål ved regjeringens prioriteringer. Han peker på det samme som Berling at regjeringen tidligere i år lanserte en nullvisjon mot utenforskap, samtidig som de nå foreslår et kutt som ifølge ham rammer de svakest stilte hardest.
Han skriver blant annet:
Regjeringen estimerer marginalisering og utenforskap til å koste 73 milliarder i året… Samtidig foreslås det kutt i folkehøgskolestipendet som vil gi en innsparing på 100 millioner, men gjøre skoleåret 40 000 kroner dyrere for elevene.
Han mener det er vanskelig å forstå:
«Henger dette sammen?»
– Avklaring nærmer seg
De fire støttepartiene har signalisert at de ikke ønsker regjeringens foreslåtte ordning. Ifølge skolene ventes en avklaring rundt 18. desember, og inntil da pågår det omfattende arbeid for å påvirke utfallet.