På tirsdagskveldene fylles lokalene til IMI Bikers i Grimstad av motorsyklister, kaffe, burgere, vafler, latter og gode samtaler. Her møtes folk fra ulike MC-miljøer – også mennesker som vanligvis ikke har så mye med kristne miljøer å gjøre. Fellesnevneren er motorsykkelinteressen. Men kanskje også noe mer.
IMI Bikers startet i 2019.
– Det var en gjeng som hadde ambisjoner om å kjøre sykkel og kanskje samle folk etter hvert. I begynnelsen var vi ikke så veldig mange. Det var litt sånn histen og pisten folk som kom på besøk, og vi har vært mye rundt hos andre klubber. Vi har vært hos Holy Riders, Bandidos og andre klubber. Vi har besøk av alle slags klubber, forteller Jan Møretrø.
For rundt to og et halvt år siden slo de ut en vegg i lokalene.
– Vi hadde to rom, så slo vi ut veggen og bestemte oss for å ha samling hver tirsdag isteden for annenhver. Da har det bare eksplodert etter hvert.
Rekorden på en vanlig klubbkveld er 51 personer. Ellers har de ligget på rundt 25–35 gjennom hele vinteren, våren og sommeren.
– Vi har som oftest en liten appell.
Motorsykkel, burgere og gode samtaler
En vanlig tirsdagstreff er ikke så komplisert.
– Vi er en motorsykkelklubb, så det er motorsykkelinteresserte folk. Vi er greie folk, og vi kan skryte litt og snakke om litt av hvert.
Grillen kommer som regel frem.
– Vi tar frem grillen, lager burgere, og så kan folk kjøpe seg en burger, vi steker vafler og det går mye kaffe. Folk trives. Praten går og latteren sitter løst, og det er kjempehyggelig å se.
Det er likevel menneskene som er det viktigste.
Jan tror noe av grunnen til at folk fra andre MC-klubber kommer, er at det finnes et behov for slike møteplasser.
– Det er tre plasser på Sørlandet som det samles veldig mye folk på. Det er Stallen på Iveland, Broken Chains og oss. Alle plassene er kristne plasser, og det er de som uten sidestykke trekker mest folk.
– At det er en sammenheng, ja, det er det. Tror folk er søkende, og folk vet at terskelen er lav.
«Folk skal ikke komme hit og føle at de ikke har noen å prate med»
Jan mener noe av det viktigste IMI Bikers gjør, er å møte folk.
– Et av de viktigste tingene våre er å møte folk. Ikke bare sånn «hei» og vinke litt. Vi er glade i klemmer, og jeg tror de fleste som har vært her har blitt godt tatt imot.
Han stopper opp ved det siste.
– Ja, absolutt. Det er litt av greia – at folk skal bli sett. Folk skal ikke komme hit og føle at de ikke har noen å prate med.
Det er også noe klubben får tilbakemeldinger på fra mennesker som ikke er kristne.
Jan forteller om en kveld hos Bandidos.
– Da kom det et par stykker og sa at de har så respekt for den gjengen vi er, og for det vi holder på med.
Han forteller at en av dem sa:
– Her hos dere er terskelen så lav og velkomsten så høy at det bare er moro å komme.
– Det var artig å høre, sier Jan.
Troen er en naturlig del av miljøet
IMI Bikers er tydelige på at de er en kristen klubb. Samtidig opplever Jan at det er blitt lettere å snakke om tro også i andre MC-miljøer.
– De blir kjempeglade når du kommer og får masse fine samtaler. Før var det mer sånn at du ble tatt til side. Nå kan du faktisk stå i grupper og prate om kristendom.
– Språket her er utrolig mildt, hvis vi tenker på banning og sånne ting. De samme personene som går her, kan sitte på en annen klubb og banne og steike så vanvittig. Det er ikke noe problem.
– Kommer de hit, og hvis de er uheldige og sier noe, så sier de gjerne «unnskyld». Så respekten går begge veier.
Jan er opptatt av at det også gjelder når de selv besøker andre klubber.
– Hvis vi er på besøk hos dem, og språket er annerledes der, så skal ikke vi gå rundt med pekefingeren.
De tre korsene på ryggmerkene har også en betydning.
– Vi bruker jo de tre korsene. Det er en grunn til det. Det handler om historien på Golgata og det valget: Du kan enten spotte eller være ydmyk.
«Du kan komme akkurat som du er»
Øystein Jensen mener noe av det viktigste med miljøet er at folk får lov til å være seg selv.
– Det er noe med at du kan komme akkurat som du er, og være den du er, og ikke behøve å være noe annet.
Han mener dette også er noe kirka kan lære av.
– Det er nok av det rundt omkring, også i menighetslivet. Du kan kanskje føle at du ikke er helt likeverdig med de andre som er der.
Øystein forteller at dette også har vært viktig for hans eget kristenliv.
– Jeg har vært i forskjellige menigheter her. Men kanskje det er litt sånn at når du kommer inn på et møte, og predikanten begynner med «Kan du din Bibel?», så kan allerede det gjøre at fryktelig mange på møtet snubler.
– Jeg synes det er litt teit. For da er det veldig mange som kjenner på, inkludert meg selv, en sånn håpløshet.
– «Ja, nei, men da er jeg jo ikke god nok», hvis du skjønner hva jeg mener.
– Og det er veldig vondt.
Han trekker frem et bilde han har hørt fra en prest:
– På Bjørka er det tusenvis av blader, vet du Øystein, og ingen av de er like. Du skal være som du er du. Det er noe med det.
Jan er enig.
– Det er utrolig viktig at vi ikke skal være noe annet.
– Og der tror jeg veldig mange menigheter har litt å gå på: å respektere og akseptere at andre har litt andre interesser og meninger. Respekten må gå begge veier.
Lærer selv av menneskene han møter
For Jan handler dette også om å tørre å være åpen om troen sin.
Han forteller om en mann han møtte på en parkeringsplass.
– Han hadde fått litt dårlige nyheter den dagen. Han hadde en klump som de var redde kunne være strupekreft.
Jan sa:
– «Jeg skal be for deg.»
Men så fikk han ikke ro.
– Jeg fikk en følelse av at jeg skulle legge hånden på ham. Det var en stor kar, nesten to meter, på en parkeringsplass utenfor Kiwi, med fullt av folk rundt.
– Det er litt den der menneskefrykten.
Likevel gjorde han det.
– Så la jeg hånden på ham og ba for ham. Og han var kjempetakknemlig.
Jan opplevde at situasjonen lærte ham noe.
– Det var godt for ham, og det var vanvittig godt for meg.
– Det handler om åpenhet og å tørre.
«Vi skal fortelle litt om Jesus og vise kjærlighet»
Siden starten i 2019 har IMI Bikers blitt en samlingsplass for mennesker med svært ulik bakgrunn.
– Det var jo en drøm om at dette skulle være en samlingsplass. Så det er det blitt, og det takker vi for. Vi er velsignet med det.
Når folk sier at det er koselig å komme til IMI Bikers, svarer Jan:
– Det er ikke så koselig hvis ikke dere hadde kommet.
For det er menneskene som gjør kveldene.
Når de blir spurt om hva de ønsker at folk skal sitte igjen med når de kjører hjem etter en tirsdagskveld, er svaret tydelig:
– Da skal de ha hatt en god opplevelse, og så skal de huske på hvorfor vi er her.
– Vi er jo i hovedsak kamerater, og så skal vi fortelle litt om Jesus og vise kjærlighet.
– Kjærlighet – det som han sier, det er det største. Og den skal vi vise.
De er fullt klar over hvem IMI Bikers tror på.
– Vi ønsker at folk skal ville komme igjen.
Og kanskje er det nettopp dette som er kjernen i IMI Bikers:
– Vi skal generelt vise kjærlighet og respekt, også om folk har en fullstendig annen mening enn oss.
For døra er åpen og vi aksepterer alle, avslutter Øystein.