Misjonskveld – fra Agder til jordens ende

Det ble en innholdsrik misjonskveld med glimt fra arbeid i flere deler av verden. Gjennom samtaler, videoinnslag, vitnesbyrd og bønn fikk de frammøtte innblikk i både utfordringer og muligheter i misjonsarbeidet.

Isak Gilde var med direkte fra Asia og delte fra hverdagen til seg og familien. Samt hvilke utfordringer og gleder de opplever i sin tjeneste.

Det ble også vist et videoinnslag om SAT-7 sitt arbeid og sagt litt om viktigheten av deres arbeid med formidling via tv- og mediedistribusjon til barn og unge.

Kveldens hovedtaler var Therese Glendrange, misjonær i Senegal/Mali. Hun talte for de nesten 90 frammøte, før det ble servert mat med thailandske smaker.

Etter den nydelige maten var det tid for basar, selvfølgelig. Basar og misjon hører jo sammen. Dette ble en underholdene basar til stor latter for de som var tilstede. Det var også bønn rundt bordene for ulike misjonsprosjekter før man gikk tilbake til hovedsalen og fortsatte kvelden.

Acta Agder fikk plass på scenen da Ole Jakob ledet en samtale med nåværende Acta-styreleder i Agder Nathanael og tidligere styreleder Martin. De snakket om hvordan det å være ledere på leir har har vært et misjonsprosjekt som har betydd mye for de.

Kristian Lande fortalte om Europamisjonen og delte spennende vitnesbyrd fra teamturene til blant annet Tsjekkia.

Hildegunn Garnes Reigstad og Torjus Vierli bidro med vakker sang og musikk. Deriblant en førpremiere på en ny sang som lillebror til Hildegunn, Ole Martin Reigstad, pastor i Imi Tananger har skrevet.

– Misjon er misjon

Etter møtet tok vi en prat med Therese Glendrange om inntrykkene fra kvelden og framtiden for misjonsarbeidet i Senegal og Mali.

– Jeg synes det er bra å få mange ulike innspill, for da ser man hva som skjer. Man er med på det samme, bare med ulike kontekster. Misjon er misjon, sier Therese.

Hun understreker også betydningen av å samles på tvers av ulike arbeidsområder.

– Ofte graver man seg ned i det som er nærmest. Da er det viktig å komme sammen, merke at vi er flere og få løftet blikket litt ut i verden. Det er fortsatt en del arbeid som gjenstår.

Om framtiden for arbeidet i Senegal forteller Therese at hun tror det ligger frø der som kan gjøre at kirkene vokser, selv om utviklingen går sakte. Folk er ikke nødvendigvis motvillige til å høre om kristen tro, men å bytte religion er et stort steg som sitter langt inne. Derfor krever arbeidet både tid, utholdenhet og mennesker som er villige til å stå i det over lang tid – helt til ting begynner å løsne.

I Mali står den lokale kirken nå mer på egne bein som følge av situasjonen i landet. Det er ikke lenger misjonærer til stede, og kirken må klare seg uten den samme støtten og kontakten som tidligere. Likevel har de en tydelig tro på at de skal klare seg.

Misjonskvelden ble en påminnelse om bredden i arbeidet som skjer rundt om i verden, og om betydningen av å stå sammen, be for hverandre og holde engasjementet levende.