Hva betyr det egentlig at noen verdier er «bedre» enn andre? Under Arendalsukas første dag møttes filosof Henrik Syse, generalsekretær Eline H. Lorentzen i Norges kristelige studentforbund og KrF-politiker Øyvind Håbrekke til en samtale om kristne verdier, samfunnsutvikling og hvilket verdigrunnlag Norge bygger på. Andreas Melberg fra NKF/IKF ledet samtalen.
En debatt om verdier som former samfunnet
Påstanden «Kristne verdier er bedre enn andre verdier» dannet utgangspunktet for debatten. Spørsmålet som ble løftet var ikke bare hvilke verdier vi har, men også hvordan vi vurderer verdier og hva som egentlig gjør en verdi god.
Samtalen beveget seg mellom filosofi, tro og politikk, og tok opp kristendommens historiske rolle i Norge, menneskesyn, fellesskap og hvordan tro og verdier påvirker både enkeltmennesker og samfunnet rundt oss.
Et sentralt spørsmål gjennom samtalen var hvem som kan gjøre krav på de verdiene som ofte omtales som «kristne». Er menneskeverd, solidaritet, nestekjærlighet verdier som er særskilt kristne, eller er de blitt en del av et større, felles verdigrunnlag?
Verdier og menneskesyn
Henrik Syse, forsker og filosof ved PRIO, bidro med et filosofisk perspektiv på verdier og etikk. Han pekte blant annet på at verdier henger sammen med hvordan vi forstår mennesket og verden.
Det kristne verdensbildet bygger på troen på at verden er villet og skapt, og at menneskelivet derfor har en verdi som ikke bare kan forklares ut fra tilfeldigheter eller nytte. Samtidig understreket Syse at det er viktig å være forsiktig med å hevde eierskap til verdier som også finnes i andre tradisjoner.
Kristendommens historie er dessuten sammensatt. Kirken har hatt stor betydning for utviklingen av det norske samfunnet, men har også vært en institusjon som har ønsket å bevare egen posisjon og makt.
Dermed blir spørsmålet hvordan man kan være stolt av sin egen tradisjon uten å bruke den til å definere andre ut.
Syse løftet fram behovet for å lytte og forsøke å forstå mennesker som ikke tror eller tenker på samme måte som en selv. I en tid der mye av samfunnsdebatten foregår på nett, og hvor det kan være lett å plassere mennesker i kategorier, blir dette særlig viktig.
Kirkerommet som et åpent rom
Syse trakk også fram kirkens særegne plass i det norske samfunnet. Kirken er til stede over hele landet og inviterer mennesker inn både i livets vanskeligste og fineste øyeblikk.
Kirkerommene kan være steder med stor takhøyde – steder hvor mennesker kan møtes på tvers av forskjeller.
Eline H. Lorentzen, generalsekretær i Norges kristelige studentforbund, tok utgangspunkt i perspektivene til unge kristne som lever i et moderne og mangfoldig samfunn.
Hun utfordret tanken om at kristne har eierskap til menneskeverd eller andre verdier som ofte omtales som kristne.
– Mine kristne verdier er ikke nødvendigvis andres kristne verdier, var et av perspektivene som kom fram i samtalen.
Lorentzen pekte på at det finnes mange ulike tolkninger av kristen tro, og at man derfor må være forsiktig med å snakke om «de kristne verdiene» som om alle kristne tenker likt. Hun påpeker når noen mennesker bruker de kristne verdiene i offentligheten på en negativ måte, så tilegner de henne de verdiene fordi hun er kristen. Dette er med på bygger murer.
Samtidig er hun stolt av å være kristen og beskriver seg som en progressiv kristen. For henne handler det ikke om å vanne ut kristendommen, men om å la kirken være et åpent rom.
Hun løftet fram kjærlighet og solidaritet som sentrale verdier, samtidig som hun stilte spørsmål ved hva som egentlig er særegent kristent.
Kristne fortellinger som grunnlag
Øyvind Håbrekke, gruppeleder for KrF i Oslo bystyre, tok debatten inn i politikken. Han pekte på at vi lever i en stadig mer globalisert verden, og at et viktig spørsmål derfor er hva som binder oss sammen som samfunn og fellesskap.
Håbrekke skilte mellom verdier og verdiforankring. Mange mennesker kan dele de samme verdiene, men de kan være forankret i ulike fortellinger og livssyn.
Han trakk fram styrken i de kristne fortellingene og hvordan de har vært med på å forme synet på mennesket og samfunnet i Norge. Fortellingene kan formidles videre og bidra til å tydeliggjøre hvordan vi ønsker å bygge samfunnet.
Håbrekke mente også at mye av det gode i det norske samfunnet har en sammenheng med kristen verdiforankring. Samtidig advarte han mot å løfte kristne verdier opp som om de står over alle andre.
– Ydmykhet er nemlig også en del av den kristne verdiforankringen.
Samtidig utfordret han Lorentzens perspektiv på at alle trosoppfatninger kan stå likt. Dersom man mener at noe er sant, følger det også at noe annet ikke er sant. For den kristne troen finnes det derfor sannheter man mener det er viktig å holde fast ved.
Utfordringen er hvordan man kan holde fast ved det man tror er sant og godt, uten at det skaper avstand til mennesker som tror annerledes.
Bygge broer – ikke murer
Dette ble kanskje et av de viktigste spørsmålene som gikk igjen gjennom debatten: Hvordan kan man snakke om kristne verdier på en måte som bygger fellesskap, i stedet for å bryte det ned?
Haabrekke forstår at det kan være lett å finne trygghet i å samle seg rundt mennesker som mener det samme som en selv. Men dersom det fører til at man begynner å tenke at de som står utenfor, er farlige eller ikke forstår noen ting, er det ikke bra.
Debattantene var enig i at det å være stolt av sin egen tro og verdiforankring trenger derfor ikke å bety at man setter seg selv over andre. Tvert imot kan trygghet i egen tro gjøre det lettere å møte andre med åpenhet og nysgjerrighet.
Ulike perspektiver – felles interesse for verdier
Selv om deltakerne hadde ulike innfallsvinkler, viste samtalen at verdier er noe som angår alle. Spørsmål om menneskeverd, fellesskap og frihet står sentralt når samfunnet skal finne retning videre.
Debatten ga heller ikke et enkelt svar på om kristne verdier er «bedre» enn andre verdier. Kristne verdier kan ha hatt og fortsatt ha stor betydning for det norske samfunnet. Men å anerkjenne den betydningen er ikke det samme som å hevde monopol på verdiene.
Å holde fast ved det man tror på og samtidig lytte til den som tror annerledes, trenger ikke være motsetninger. Det kan være selve forutsetningen for et åpent fellesskap.
Sørlandskirken bidro med vafler (selvfølgelig) under Arendalsuka på båten MS Rub, der det har vært mange arrangement under Arendalsuka.