Jubel hos alle landets folkehøgskoler

Fra Danvik Folkehøgskole, bilde fra en annen anledning. Foto: Henrik Winther-Lunde

Natt til 3. desember ble det klart at det foreslåtte kuttet i omgjøring av stipend til folkehøgskole elevene ikke ble vedtatt. Det har vært et voldsomt engasjement rundt dette forslaget. Over 37 000 har skrevet under på underskriftkampanje for å stoppe kuttet. I saken vi skrev før forhandlingene uttalte rektor ved Folkehøgskolen Sørlandet, Lars Saaghus at myndighetene har nok undervurdert det store nettverket folkehøgskolene har.

Skoleutvikler i Normisjon Marit Elisabeth Berling er svært fornøyd med at forslaget ikke ble vedtatt.

– Det var en stor lettelse at dette ikke ble vedtatt, og jeg er så glad på vegne av alle ungdommene som i fremtiden kan få lov til å unne seg dette livsforvandlende året som det ofte er å gå på folkehøgskole.

Om beslutningen sier Morten Røsås, konstituert rektor ved Risøy folkehøgskole;

– Vi opplever dette som en tydelig anerkjennelse av arbeidet folkehøyskolene gjør for å motvirke utenforskap. 

Folkehøgskolerådet har sendt ut en felles pressemelding for alle folkehøgskolene.

Jubel i hele landet: folkehøgskoleelever beholder 40 prosent stipend

Et massivt engasjement har gitt resultater: Regjeringens foreslåtte kutt i Lånekassens stipendandel for folkehøgskoleelever blir ikke noe av. – Dette skal feires på alle landets folkehøgskoler, sier en lettet og glad Anne Tingelstad Wøien.

De fire partiene, Sv, Senterpartiet, SV og Rødt, som har forhandlet med Arbeiderpartiet om statsbudsjettet, foreslo alle å reversere kuttet i sine alternative budsjett. Etter at forhandlingene ble avsluttet og den siste turbulente uken er tilbakelagt, viser resultatet at samarbeidspartneren har fått gjennomslag og at folkehøgskoleelevene nå allikevel vil få omgjort 40 prosent av lån til stipend. 

– Dette er en enorm lettelse og en stor seier for alle som har kjempet for å bevare enfolkehøgskole for alle. Nå kan vi fortsette å tilby alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, et år preget av fellesskap, utforsking og læringsglede, sier Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet.  

Feiring og fellesskap

Nå går folkehøgskolene i gang med å planlegge markeringer. Elever og ansatte vil sammen med alle som har engasjert seg, feire at fremtidige generasjoner fortsatt kan velge folkehøgskole uten å måtte ta en uforholdsmessig stor økonomisk risiko.

– Vi vet at for svært mange er folkehøgskoleåret en nøkkel til både personlig utvikling og motivasjon for videre studier. Dette vedtaket anerkjenner verdien av det vi driver med, sier Tingelstad Wøien. 

Et kraftfullt engasjement

Motstanden mot kuttforslaget har vært massiv. Folkehøgskolemiljøet har mobilisert på tvers av skoler og landsdeler.

– Vi er rørt over det voldsomme engasjementet. Det er et bevis på at folkehøgskole er viktig og betyr mye for svært mange. Forslaget handler ikke om et beløp i et dokument – det handler om å gi alle like muligheter, sier hun. 

En investering i fremtiden

Undersøkelser viser at de som går på folkehøgskole er de mest fornøyde blant alle utdanningsvirksomheter. Skoleåret inkluderer ikke bare undervisning i spennende og unike fag, men også felles måltider, bosted, tilgang på spennende materiell og utstyr og innholdsrike studieturer – et totaltilbud som gjør det mulig å fokusere på læring og personlig vekst i et unikt fellesskap.

Folkehøgskolene sender nå en stor takk til alle politikerne i alle partier som har lyttet og engasjert seg.

– Nå gleder vi oss til å ta imot neste års kull med åpne armer – og åpne hjerter. Dette er en merkedag for hele folkehøgskole-Norge, sier Tingelstad Wøien.

Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet. Foto: SVEIN FINNEIDE