Mørket må vike for lyset

Av Martin Olsen

Vi er inne i den mørkeste tiden av året. Dagene er korte. Solen står lavt selv når den er på sitt høyeste. Da passer det fint for oss her nord på kloden at vi går inn i adventstiden.

En tid med forventning til at noe godt skal komme, til julen og feiringen av at Gud steg ned til oss. I Johannes evangelium i det første kapittelet står det så beskrivende:

Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.

Det var nå det skjedde. Lyset kom til verden og lyste opp for hver eneste person. Dette lyset var ikke et hvilket som helst lys. Nei, det var det sanne lyset, det virkelige, det ekte lyset, som har sitt opphav i Gud og i alt sin begynnelse.  

I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys.

Lyset har liv i seg, og dette livet får vi ta imot. Det er en gave, som på julaften. Gaven er så stor at vi aldri kan gi like mye tilbake. Vi kan bare ta imot og glede oss over den. Glede oss over å høre Gud til, å være tilgitt, å være fri. Fri til å selv være lys som skinner der vi er.

Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.

Har du forsøkt å slå av mørket noen gang? Det er liksom ikke noen bryter for mørket. Mørket kan liksom ikke gjøre noe selv, det kan bare være der i fraværet av lyset. Men nå har lyset kommet til verden, og mørket måtte gi tapt, og må gi tapt når lyset skinner.

Vi har en aktivt lysende Gud som skinner på oss i dag. En Gud som griper inn i alle menneskers liv med sitt lys. Han bringer håp, glede, fred og frelse til alle.

Han skinner gjennom deg der du er. Gjennom godheten fra Gud som du bærer med deg og gir videre til andre, erfares Guds lys. Gjennom sprekkene i livet ditt får andre se lysstrålene fra Gud skinne ut. De får se at når livet går i knas, så er Gud likevel god og trofast.

Snart er det jul. Da skal det feires. Kanskje kan vi denne julen minnes enda mer den største gaven vi har fått, og la den være vår største glede, midt oppi alle de andre gledene vi har.

Og Ordet ble kjøtt
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.