Leve og lede i bønn

Av Kristian Bjørkhaug

«Vær ikke bekymret for noe, men legg alt dere har på hjertet fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!» (Fil 4,6) I en verden full av uro, krig, politiske ordskifter, meningsbrytning og konflikt minner Bibelen oss om et livsviktig forankringspunkt – bønnen.

Gjennom Guds Ord oppdager vi hvordan mennesker søker Gud i bønn, i glede, i sorg, i styrke og i svakhet. Bønn er ikke ord vi sier; det er hjerteslaget og pusten i vår relasjon til Gud.

Jesus levde i bønn til sin Far. Selv om han var Guds Sønn, trakk han seg jevnlig tilbake for å være alene med sin Far. «Men Jesus trakk seg ofte tilbake til øde steder og ba» (Luk 5,16). Når Jesus søkte Fars nærvær i bønn – er det en invitasjon til oss til å gjøre det samme.

Bønn er en gave Gud har gitt oss. Gjennom bønnen får vi komme nær til Gud, slik Hebreerbrevet sier: «La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone» (Hebr 4,16). Det er ikke prestasjonen vår som betyr noe, men Guds nåde er nok for meg. Vi kommer ikke med ferdige setninger eller fromme ord, men med et åpent hjerte for det Gud vil gi meg. David sier i Salme 62,9: «Foran ham utøser jeg mitt hjerte.»

I Guds nærvær forvandles vi. Ikke nødvendigvis fordi omstendighetene endres, men fordi vi gjør det. Bønn gir fred midt i det som er vanskelig, håp midt i mørket og retning når livet føles uavklart. Når vi ber, får vi hvile i løftet fra Jeremia 29,13: «Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.»

Vi trenger bønnens velsignelse i våre hjem, våre menigheter, våre fellesskap, våre foreninger og våre nabolag. Ikke som en plikt, men som en måte å leve på for oss som tror. En kirke som ber, er en kirke som lever. Et folk som søker Guds ansikt, er et folk som får kraft fra Den Hellige Ånd. I Normisjon lengter vi etter å leve og lede i bønn.

Denne høsten håper jeg vi igjen får øynene opp for bønnens dybde og Guds nærvær som en virkelighet i våre liv og våre fellesskap. Salme 145,18 sier: «Herren er nær hos alle som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.»

I Normisjon Hordaland opplever jeg at vi utfordres til å søke Gud for forvandling av samfunn og menneskers liv. Gud kan og Gud vil -det starter med oss og det starter med meg. I relasjon og bønn til Gud bygger vi våre liv og Gud bygger sitt rike.

Bli med der du er, – Gud vil forandre nærmiljøet vårt gjennom oss.