I Normisjons bruktbutikk i Bergen møter du Kirsten og Ottar Hope som frivillige. De sorterer klær, slår av en prat med kundene og er en del av et lokalt fellesskap mange kjenner godt.
I Bangladesh kjenner mange Ottar under et annet navn: Doctor Hope.
Kontrasten er egentlig ikke så stor som den kan virke. Ottar Hope har aldri hatt behov for å skille seg ut. I et intervju i lokalavisen beskrev han seg som «en enkel bygdekar fra Espeland», mer opptatt av de nære ting enn av å ta plass. Tro har alltid vært viktig for ham – men uten store ord. Kanskje er det nettopp derfor navnet doctor Hope har festet seg, som et uttrykk for tillit.
Et kall som ble til handling
Som ung lege opplevde Ottar et kall til å reise ut, og gjennom Santalmisjonen fikk han bruke kompetansen sin i helsemisjon i Bangladesh.
– Å predikere har aldri vært min greie. Hjertet mitt var allerede i Bangladesh før vi dro.
Siden har han og Kirsten vendt tilbake så ofte de har kunnet til Brahmanbazar i nordøstlige Bangladesh – et område preget av fattigdom og begrenset tilgang på helsetjenester.
Et arbeid bygget for å gis videre
Brahmanbazar Mission Hospital ble etablert i 1979 og har i flere tiår vært et viktig helsetilbud i Sylhet-området. Sykehuset rettet seg særlig mot kvinner og barn, te-plantasjearbeidere og etniske minoriteter – grupper som ofte står nederst i køen når helsetjenester skal fordeles.
Arbeidet ble bygget opp gjennom samarbeid mellom lokale medarbeidere og utsendinger som Ottar Hope. Det var aldri ment å være et norsk sykehus i Bangladesh, men et arbeid som kunne stå på egne ben.
Overlevering – ikke tap, men mål
I dag drives ikke sykehuset lenger av Normisjon, men av en nasjonal stiftelse med lokal ledelse. Slike overganger er krevende, men er samtidig et kjennetegn på moden misjon. Å gi arbeid videre er ikke et nederlag, men et mål.
Dette har vært et ideal helt siden pionertiden. Da Lars Olsen Skrefsrud og andre misjonærer på 1800-tallet var med på å etablere kirkelig arbeid blant santaler og andre folkegrupper, var målet å bygge en selvstendig kirke. Også dette arbeidet ble senere overført til nasjonalt lederskap.
I samme tradisjon står dagens arbeid i Bangladesh. Rana Dipankar Mazumder, som nylig har tiltrådt som leder for Normisjons arbeid i landet, leder deler av dette videreførte arbeidet. Selv om han ikke fikk besøkt Norge som planlagt tidligere i år, er hans tjeneste et tydelig uttrykk for denne utviklingen. Arbeid som ble startet av utsendinger, bæres nå av lokale kristne.
Når misjon også gjør vondt
Overlevering betyr ikke at veien er smertefri. Ved Brahmanbazar Mission Hospital har det vært krevende perioder. Da Gerd Eli og Hallgeir Haaland reiste ut for å arbeide ved sykehuset, opplevde de at utviklingen hadde tatt en retning de ikke kunne stå inne for, faglig og etisk. Etter kort tid valgte de å avslutte sin tjeneste.
– For oss ble det problematisk å legitimere en praksis vi ikke kunne stå inne for, sa de.
I dag har sykehuset ny ledelse og er igjen på godt spor. Samtidig har erfaringene bidratt til tydeligere prioriteringer i Normisjons videre arbeid, med sterkere vekt på lokalt eierskap, etisk ansvarlighet og sårbare grupper.
Nye spor – samme kall
I dag støtter Normisjon arbeidet i Bangladesh gjennom nye prosjekter, blant annet satsingen Trygg Barndom, som Gerd Eli Haaland var med å starte. Her rettes innsatsen særlig mot barn, kvinner og minoriteter i svært krevende livssituasjoner.
Dette er en videreføring av et engasjement i Bangladesh som strekker seg over 150 år. I misjon vokser nye former ofte fram der gamle strukturer avsluttes.
Trofasthet over tid
I 2025 feiret Kirsten og Ottar Hope 50 års bryllupsdag. Familien skrev: «Tusen takk for at dere valgte hverandre da, og for at dere har fortsatt å velge hverandre hver dag siden.»
Ottar selv siterte Ordspråkene:
«Ei god kone – kven finn henne? Mykje meir enn perler er ho verd!»
– Og eg fann henne, skrev han. – Vi er fortsatt bestevenner og velgjer kvarandre.
Ordene rommer også noe vesentlig om misjon: Å velge – ikke én gang, men igjen og igjen. Å bli værende, også når arbeid endrer form og veien videre ikke alltid er enkel.
Bangladesh angår oss fortsatt
I februar reiste ekteparet Hope og regionleder Kristian Bjørkhaug fra Normisjon Hordaland til Bangladesh for å møte samarbeidspartnere og besøke prosjekter. Erfaringene derfra deles når Normisjon Hordaland inviterer til misjonskveld i Bergen 11. mars.
Misjon er ikke bare noe som skjer langt borte.
Noen ganger står den bak disken i en bruktbutikk i Bergen.
Andre ganger lever den videre i relasjoner, minner – og i mennesker som bærer stafettpinnen videre i Bangladesh.