Ønsker å leve enkelt
Hun vil ikke gjøre ting mer komplisert enn nødvendig, sykepleieren som kan bli ny regionstyreleder i Normisjon Trøndelag. – Jeg har ei enkel tro og et enkelt syn på livet, sier Anne Bergsrønning Eid fra Melhus.
Av: MAGNE VIK BJØRKØY (publisert i Panorama nr. 2-2020)
I ei tid hvor mange kirkeledere har en evne til å ende opp i komplekse diskusjoner, er det nok for Anne å tro at det finnes en levende Gud. Hun understreker at hun ikke ønsker å fronte noen teologisk kamp. Det er ikke derfor hun har sagt ja til å stille som kandidat til ledervervet i Normisjon Trøndelag.
– Normisjon har blitt min organisasjon fordi jeg fant kristentroen her og fordi jeg etter hvert har fått venner og gudstjenestefellesskap her. Jeg liker strukturen, møtekulturen og det at organisasjonen har foreninger spredt over hele bygde-Norge. Jeg kunne sikkert funnet meg til rette i en annen kristen sammenheng også, og har tidligere vært med i Nidaros bispedømmeråd og sittet i Kirkemøtet. Men nå er jeg her. Og nå er det naturlig å gi tilbake ved å stille seg til rådighet for regionstyret, sier Anne Bergsrønning Eid.
Glad i mennesker
Hun har sittet i regionstyret også tidligere, som representant for Acta. Hun har ledet Actas styre i Trøndelag, og vært aktiv i leirarbeidet. Ikke minst som leder på barneleiren «Noas Ark» på Øya videregående skole.
Foran årsmøtet i april, er hun valgkomitéens eneste lederkandidat. Dersom årsmøtet gir henne tilliten, blir hun den første kvinnelige regionstyreleder i Normisjon Trøndelag, og med sine 34 år den definitivt yngste.
– Jeg er glad i mennesker og liker å snakke med folk om hvordan de har det i livet. Det kommer nok til å prege meg i et sånn lederrolle også, sier Bergsrønning Eid.
– Hvordan blir prioriteringene dine?
– Det viktigste er at Normisjon Trøndelag gjennom alle våre aktiviteter kan bidra til at flere får se Jesus, at nye blir kristne. For meg er det naturlig å peke på Acta og på leirarbeidet, heldigvis vet jeg at den agendaen er godt ivaretatt og anerkjent allerede. Så ønsker jeg at vi skal være visjonære og se mulighetene som ligger i arbeidet vårt. Og at vi skal lytte til medlemmer og foreninger i hele regionen. Hva slags behov finnes rundt omkring? Hvordan kan vi som ledere svare på dette? Det er ikke lenge siden det ble gjennomført en spørreundersøkelse i Normisjon Trøndelag, jeg tror det fremdeles ligger mye verdifullt materiale her, sier lederkandidaten.
Ble kristen på leir
Det er kanskje ikke så rart at Anne Bergsrønning Eid peker på leirarbeidet som et hjertebarn. Hun ble selv kristen i en slik sammenheng, da hun som 13-åring møtte Jesus på leir på Laberget i Skogn.
– Jeg bestemte meg bare. Og slik ble det. Ingen andre i familien min formulerte en kristen tro, men for meg var det helt ukomplisert. Jeg hadde blitt kristen, og det fortalte jeg både hjemme og på skolen med den største selvfølgelighet. Jeg kan ikke huske at det var et problem for noen.
– Etter opplevelsen på Laberget, har Gud vært en selvfølgelig sannhet for meg. En som deltar og er hundre prosent tilstede i livet mitt. Siden jeg ble kristen, har jeg egentlig aldri tvilt, forteller hun.
Kort tid etter leiropplevelsen og det nye kristne standpunktet, begynte Anne i Normisjons Teninkor og etter hvert i Tenkoret. Det var her hun fant fellesskapet som bevarte troen. Vennene som hun fremdeles har med seg, og som hun møter i ulike sammenhenger.
– Øvingshelgene i Teninkoret var helt avgjørende for meg. Det var her jeg utviklet det jeg hadde oppdaget på LAberget, og jeg takker lederne og vennene her for at de var med på å grunnfeste kristentroen min, sier Bergsrønning Eid.
Beholdt kontakten med bygda
Men hun beholdt også kameratene fra skolen og i bygdesamfunnet hjemme på Lundamo. Hun gikk på ungdomsfest på samfunnshuset, og opplevde at det ga henne mange gode samtaler om tro og liv.
– Mange kristne ungdommer har nok holdt seg unna festlivet, men jeg hadde ikke ville vært det foruten. Vi var sammen i venneflokken, og jeg var ikke noe bedre enn noen andre. Her ble jeg kjent med mange som var ekte interessert i hva jeg trodde på. Jeg sitter igjen med gode minner fra et sterkt sosialt nettverk, forteller hun.
Det var også i et festlig lag at hun traff Rune fra Korsvegen, som i dag er ektemannen hennes. Hjemme i Sabergsvegen i Melhus har de tre barn sammen; Ida (7), Even (4) og Olav (2). Hun og barna er faste gudstjenestedeltagere hos normisjonsmenigheten MUV på Melhus. Men da blir mannen igjen hjemme.
– Rune kaller seg ikke kristen. Men han ser definitivt verdien av min tro og at vi andre i familien er en del av en menighet. Jeg har MUV og kristent engasjement som en tydelig prioritering i livet mitt, og vi har funnet en løsning som fungerer greit, sier hun.
Holder samlivskurs
Samlivstemaet er noe Anne er opptatt av. Hun er en del av den frivillige staben ved Trondheim samtalesenter i Salem, og hun sitter i styret for det samme senteret.
– Jeg er opptatt av at vi må se hverandre og passe på hverandre. Gi åndelig og menneskelig støtte til dem som er rundt oss, og våge å snakke om det som er utfordrende i livet.
– Dette må vi aldri slippe av syne i Normisjon. Som mennesker lever vi i et fellesskap, og sammen kan vi utvikle liv og tro, hjelpe hverandre og også lære mer om Gud, sier Anne Bergsrønninng Eid.