Engasjement uten landegrenser
Familien Haaland lar ikke geografien stoppe innsatsen for Bangladesh. Nå har Gerd Eli, Hallgeir, Mathea, Jonathan og Kristoffer flyttet inn igjen i familieboligen i Bergen.
– Det tar nok litt tid før Bergen vil føles som hjemme for ungene, sier Gerd Eli og Hallgeir. De forteller at de har hatt en fin tid siden de kom hjem. Barna har begynt på ny skole og minstemann i ny barnehage. I sommer har de vært i karantene, bodd hos familie, hatt ferie og overtatt huset sitt etter en periode med utleie.
– Der har vi hatt nok å henge fingrene i for å få både hus og hage i stand igjen.
Hele familien byttet klær
Millionbyen Dhaka er byttet ut med Bergen, men engasjementet familien på fem har for Bangladesh, endres ikke av den grunn. I sommerferien var de på Bibelcamp i Grimstad.
– På grunn av smitte-restriksjoner kunne det ikke arrangeres misjonsløp slik som det pleier. Da gjorde arrangørene en ny vri der de oppfordret deltakerne til å finne på små og store stunt for å samle inn penger til misjonsprosjektet som var utdanning til barn og unge i India og Bangladesh, sier Gerd Eli. Hun forteller at dersom familien fikk inn 5000 kroner til formålet, skulle foreldre og barn bytte klær på lørdagen.
– Barna våre var ivrige etter å få samle inn penger, og vi fikk inn 9000 kroner. Da var det bare å ha på klærne og nyte dagen.
Millioner av barn uten skole
Familien forteller at de har et nært forhold til Bangladesh.
– Vi synes det er fantastisk at mennesker her i Norge engasjerer seg for at barn og unge i Bangladesh og India skal få fremtid og håp. Under pandemien er det spesielt mange barn som har det veldig vanskelig. Millioner av barn har snart vært ett og et halvt år uten skoletilbud. Det kreves store og målrettede tiltak for å ta igjen tapt utdanning, og vi er glade for at Normisjon vil satse på skole og utdanning i Bangladesh fremover, sier Gerd Eli og Hallgeir.
Hver sin halve stilling
De forteller at de begge skal fortsette å jobbe for Normisjon fremover, i hver sin halve stilling. Gerd Eli skal jobbe videre med prosjektet Trygg Barndom som hun startet.
– En god ting som har kommet med pandemien er at vi har gode verktøy for å jobbe online. Det betyr at jeg kan gjøre mye den samme jobben fra Bergen som om vi var i Dhaka. Det blir flere møter online i uken, ukentlige kurs som holdes online, og samarbeid om rapportering og skrivearbeid med lokale på kontoret i Dhaka, sier Gerd Eli. Hun forteller at i det prosjektet er hovedfokus å lære opp veiledere i ICDP (International Child Development Program), slik at de kan bli utrustet til å holde ICDP- kurs i sine organisasjoner.
– Det er vanskelig å få gjennomført alle planene slik vi hadde tenkt, men staben i Dhaka er gode på å finne alternative løsninger og er fleksible på hvordan de jobber. I stedet for større kurs, arrangerer de nå flere mindre kurs. En god del av oppfølgingen foregår online, og heldigvis er internett så godt utbredt i Bangladesh at det lar seg godt gjøre. Hver torsdag møtes teamet i Trygg Barndom til en times bønnemøte på zoom. Her ber vi for alle aktiviteter, alle barn og foreldre som er berørt av programmet, og om ledelse og visdom videre.
Til tross for pandemien og vanskelige utfordringer, opplever vi at prosjektet går bra, og at liv blir forvandlet gjennom det arbeidet vi driver.
Familierelasjon til Bangladesh
Hallgeir på sin side følger opp blant annet Agenda1.
– Vi har jevnlige samlinger på zoom for Agenda1-teamet, og har telefonsamtaler med de ulike i teamet. Covid-situasjonen har satt gjennomføringen av Agenda1 læringsfellesskap på vent i Bangladesh, og det å ha oppfølgingsmøter med deltakere har heller ikke vært mulig siden mars, sier Hallgeir som oppfordrer misjonsvenner til å være med å be for veien videre for Agenda1 i Bangladesh. Både Gerd Eli og Hallgeir er glade for å fortsatt være ansatt i Normisjon ut dette året, forteller de.
– Vi håper også begge to på å kunne reise ut en tur i løpet av høsten. Så er det ikke slik at når arbeidskontrakten går ut, så er vi ferdige med Bangladesh. For oss kjennes det som en familierelasjon. Vi ønsker fortsatt å være med på det som Gud gjør i landet, og håper å kunne bidra så lenge det er tjenlig.
Enorme korona-konsekvenser
Gerd Eli og Hallgeir forteller at Bangladesh er inne i den kraftigste covid-bølgen så langt.
– Det settes daglige rekorder på dødsfall. Vi leser om overfylte sykehus, og om mennesker som dør i ambulanser i kø utenfor. Det er nå også en kraftig økning i landsbyene, og ikke mest i Dhaka slik det har vært tidligere. Landet har vært inne i strenge ”lock down”-perioder hvor man risikerte å bli arrestert om man beveget seg utendørs, sier ekteparet. De sier videre at det er vanskelig å regulere så mange mennesker over tid og at det nå ser ut som at Bangladesh åpner opp igjen samfunnet, selv om de er på sin kraftigste smittetopp noensinne.
– I Bangladesh er det helt andre hensyn som må tas enn i Norge, og andre faktorer som spiller inn på når man må åpne opp. Det er vanskelig å sammenligne håndteringen av pandemien i Norge og Bangladesh. I Bangladesh har millioner av mennesker rast tilbake i fattigdom, og mennesker dør dersom jobbene deres stenger.
Et annerledes liv
Familien forteller at de nå preges av endrede perspektiver på livet i Norge.
– Etter å ha bodd noen år i Bangladesh, ser man tydeligere hvor priviligerte vi er her i Norge. Vi håper vi kan bevare takknemligheten vi føler for små og store ting her hjemme, og ikke miste utfordringen tjenesten i Bangladesh har gitt oss om å dele av vår overflod, sier Gerd Eli og Hallgeir.
– Vi vet fra sist gang vi kom hjem at det tar tid å lande og finne tilbake til hverdagen. For oss er det viktig at vi kan få til en god oppstart for barna i høst. Gerd Eli skal derfor jobbe kun 50 prosent slik at vi får en roligere familiehverdag.
– Vi kommer nok til å prøve å ta livet med ro til å begynne med, og ikke engasjere oss i for mye. Det kan være krevende med mange endringer samtidig, sier de to. Familien har ikke lyst å gå automatisk inn i det norske A4- livet med fulle jobber og mange fritidsaktiviteter for små og store.
– I Bangladesh har vi fått være med å leve et annerledesliv, og det ønsker vi å fortsette med her. Det blir en balanse å beholde og utvide dette perspektivet og samtidig passe inn i det norske livet, sier de to.
Takknemlige for årene
Ekteparet mener det er litt tidlig å oppsummere hva de har opplevd ute.
– Men vi kan si at vi er utrolig takknemlige for årene vi har hatt i Bangladesh. Det har vært oppturer og nedturer, men vi har fått lære veldig mye; om oss selv, om verden og om Gud. Vi ville aldri ha vært disse årene foruten, og tenker at vi har fått mye mer enn vi har gitt.