– Alltid plass til en til!

Svein Høyseter, en av Normisjons ildsjeler fra vestlandet, trodde ikke det var plass til enda et land i hjertet sitt. Nå har han familie i flere av Normisjons samarbeidsland.

Svein Høysæter sammen med Gjermund Lygre, tidligere Mali-utsending og nå fast følge på turene til Mali. Begge to fikk en slik drakt.

Tekst: Kristin Winther Jørgensen. Foto: Privat

– Én far, én familie, sier Svein Høysæter, som er takknemlig for å være en del av Guds store familie, og for å ha familie i både Norge, Mali og Bangladesh.

– Det er en berikelse å ha en så stor familie. Jeg ønsker at hjertet mitt alltid skal ha plass til en til, sier Svein Høysæter og tenker på alle menneskene han er blitt så glad i. Noen av dem bor i nærheten, andre bor veldig langt borte.

– De i Mali og Bangladesh får vi ikke truffet nå, men noen av dem treffer vi på Zoom heldigvis, forteller Høysæter som velger å se mulighetene og ikke begrensningene i disse pandemi-tider. Likevel kommer en innrømmelse:

– Jeg savner å treffe dem.

Ytremisjon var for de andre
63-åringen trives på familiegården på Høysæter i Samnanger, ca. en times kjøring fra Bergen. Her har han bodd nesten hele sitt voksne liv. Her bor også kona Liv, og etter hvert har to av deres fem barn i tillegg til svigerbarn og barnebarn flyttet nærmere.

Til sammen har ekteparet 11 barnebarn. Selv kommer han fra en liten familie; det var Svein, far og mor. Høysæter forteller fra oppveksten i Stavanger, der han fra barnsben av gikk i en kristen menighet og aktivt deltok på det som skjedde.

– Jeg husker blant annet at vi leste fra Matteus 28; «gå derfor ut». Den gangen opplevde jeg meg selv som et støttebidrag fra Norge mer enn en som skulle ut i misjon selv.

Svein og Liv Høysæter dro til Libanon for å bistå med nødhjelp under krisen i 2020. – Da vi ble utfordret til å reise til Libanon, trodde jeg ikke det var plass til enda et land i hjertet mitt.

«Måtte bare»bli prest
I Stavanger-tiden fikk han med seg en vekkelse på 70-tallet, og på samme tid ble han kjæreste med Liv. Rundt 250 ungdommer kom stadig på skoleandaktene og i flere ungdomsklubber var det mange unge som talte.

– Vi var i kirken hver eneste dag, og vi arrangerte «gospelnights», juleoratorier og konserter. Etter å ha vært med på dette, ville jeg gjerne formidle gode nyheter til andre mennesker. Det å være prest var veien til å ha nettopp dette som jobb, sier
Høysæter.

Dermed var presteplanen klar. Dette førte han først til Samnanger som ungdomsprest, siden til studenter og unge voksne i Norkirken Bergen.

Dette brenner jeg for: at vi får oppdage velsignelsen i Guds store familie, der det alltid er plass til en til.

Svein Høyseter

Veien til Afrika
Høysæter husker godt da han ble introdusert for landet Mali. Mens han var prest i Norkirken Bergen, kom Mali-utsending Therese Glendrange på besøk i kirken for å fortelle fra arbeidet.

– Hva har dette med oss å gjøre, tenkte jeg da, sier Høysæter og ler.

Lite visste han at nettopp Therese skulle han treffe igjen senere; og da ikke i kalde og regnfulle Bergen, men i varme og noe støvete Mali.

I dag har region Hordaland samarbeidet med Therese i flere år og Høysæter har vært med på mange Agenda 1-samlinger i Mali. Han forteller om mye undervisning, gruppearbeid og en hel del «kultur-oversettelse» fra norsk til malisk kultur. Høysæter beskriver at denne kultur-oversettelsen går begge veier.

– Kanskje er det jeg som lærer mest, sier han.

Egen drakt
Det har etter hvert blitt mange turer til Mali sammen med det norske teamet. For tiden er det reisestopp på grunn av pandemien, men å reise tilbake i tankene, det er smittefritt. Når savnet blir for stort, tenker han med glede på det maliske navnet han fikk fra sine nye søsken, og så finner han frem den fargerike drakten sin som er laget i Mali.

– Kan du tenke deg, de samlet inn penger for å sy en drakt til meg for å minne meg på at jeg hører til der.

Relatert innhold

Oversettelser til besvær

Les to av våre utsendingers kuriøse erfaringer fra når konkrete ord skal oversettes fra ett språk til et annet.

Read article "Oversettelser til besvær"

Gir kunnskapen videre

I utgangen av 2020 ble FAST-prosjektet i Kambodsja avsluttet. Nå forteller 18 år gamle Reaksmey og 25 år gamle Sarum om hvordan de gir erfaringene videre til lokalsamfunnet.

Read article "Gir kunnskapen videre"

Takknemlig for eventyret i Senegal

Den sterkeste og viktigste følelsen vi tar med oss hjem på sommerferie, er takknemlighet, skriver ettåringene Nora og Vilde.

Read article "Takknemlighet"