Tjener menigheten uselvisk, men lever selv på minstelønn

– Før var jeg opptatt av å få ros og oppmerksomhet fra andre, nå er mitt privilegium å tjene, sier pastor Milaidis Herrera i Normisjons vennskapskirke på Øst-Cuba. 

Milaidis Herrera leder en ung og voksende menighet i byen Guantánamo, og mannen Aramis Rodriguez er distriktspastor i fylket.

– Samarbeidet med Normisjon gjennom KRIK-avleggeren CRED, kirkevekst-kurset Agenda 1 og besøk av elever fra Sagavoll folkehøgskole har vært avgjørende for inspirasjon og vekst, forteller pastorparet.

Under menighetsstarten i 2002 var de 11 medlemmer, nå har kirken hele 116 medlemmer.  29 av disse er ungdommer, hvor mange er ivrige etter å lære om troen og få flere med.

Fra ateisme til tro
Miliadis Herrera er utdannet spesialpedagog og har undervist i studiekompetanse i videregående skole. Hun ble selv døpt i 2003.  Som de fleste cubanere var hun opplært i en ateistisk livsform, men spørsmål om hvordan verden ble til brakte henne til å søke sannheten.

Da mannen hennes ble troende og døpt i 2002, kjente hun at syndserkjennelse og tro på Gud vokste frem. De har én sønn, Manuel Alejandro (23), som er vokst opp i den lutherske kirken og som nå studerer medisin.

Pastorparet har begge fått teologisk skolering i luthersk tradisjon og arbeider fulltid i kirken. Aramis har utdannelse fra militæret og var ansatt i hæren i 15 år, før han gikk inn i kirkelig tjeneste.

Han er vant til å gå lange strekninger, og av og til tilbringe natten langs veien når han besøker troende i distriktet.

Vitne for andre
– Det aller viktigste vi gjør, er å vitne om troen, gi bibelsk opplæring og få nye med. Vi besøker de kristne i deres hjem, og da er det alltid noen ikke-troende som vi får vitne for. Ungdomssamlinger med sport, CRED, og Agenda 1 gjør at vi vokser tallmessig som kirke.

Kirken formidler barmhjertighet i et fattig samfunn, hvor de fleste strever hardt for å skaffe mat til familien. Menigheten driver et vaskeri, som gir litt inntekt til menighetsdrift og gir mat til ti enslige eldre mennesker. Menighetsrådet har også startet en barnehage, hvor 16 enslige mødre kan ha sine små barn, mens de er på jobb.

– Jeg opplever en stor utfordring med veiledning og rettledning overfor dem som er med i menigheten, sier Herrera og fortsetter:

– Hos oss består menigheten av familier, og hvis én person kjenner seg støtt eller såret, uteblir hele familien. Vi trenger stor visdom for å veilede i tilgivelse og forsoning, og vi er helt avhengige av Guds hjelp.

Økonomisk krise
Økonomisk utrygghet er et kjempestort problem for cubanere og for dem som pastorfamilie, beskriver Rodriguez.

– Pandemien har forverret den økonomiske krisen i landet. Turismen som er hovedinntekten i landet, er borte. Minstelønnen er på rundt 1910 cup, som tilsvarer ca. 80 dollar, og dette rekker ikke til mat for en familie. Inflasjonen mangedobler prisene, sier han.

Han forteller at de som pastorfamilie også lever på minstelønn, og at det er knapphet på de mest nødvendige varene i butikkene og på markedet.

Men midt i en krevende hverdag med mangel på mat, medisiner og det aller nødvendigste har ekteparet klare visjoner:

– Vi ønsker å plante flere menigheter i fylket, drive disippelopplæring og starte en lokal gren av kirkens sentrale teologiske seminar. Vi har étt kirkerom og trenger lokaler til søndagsskole for alle aldersgrupper.  

---

Vil du være med å be for Normisjons vennskapskirke i Cuba? Her er noen konkrete bønneemner:

-Guds hjelp til visdom i en tid med krise slik at de kan møte utfordringene.

-De sårbare og utsatte under pandemien.

-Vennskap og solidaritet over landegrensene.

-Mulighet for å starte prosjekter som tjener lokalsamfunnet.