Vil ta imot flyktninger
Menigheter og foreninger i Normisjon er positive til å ta imot flyktninger fra Ukraina.
Tekst Arne Sæteren – Foto: Skjermdump/Normisjon – Publisert: 25.03.2022
– Nabolandene til Ukraina klarer ikke å ta imot flere. Det er fullt, og i løpet av de neste ukene vil det komme tusenvis av ukrainere til Norge. De tradisjonelle mottakene vil sannsynligvis ikke være nok. Mange av oss vil derfor rett og slett bli utfordret til å gå utenfor egen komfortsone for å hjelpe, forteller Erik Albert, pastor i Norkirken Kristiansand og medlem i Ressursteamet for europamisjon i Normisjon.
Åpner hjemmene i Norge
Sist helg besøkte ressursteamet Normisjons samarbeidsorganisasjon, KAM, og den lutherske kirken i Tsjekkia. Erik Albert forteller at de ble sterkt anmodet om å ta imot ukrainske flyktninger.
– Vi spurte om hva de trenger hjelp til. «Vi håper dere kan åpne hjemmene deres i Norge», var svaret vi fikk. Dette ønsket om hjelp har vi formidlet til Normisjons ledelse og til menigheter og foreninger i organisasjonen.
Torsdag var dette tema for et digitalt møte pastornettverket.
– Det er viktig at vi i Normisjon gjør dette sammen og at det forankres lokalt i hver enkelt forening og menighet, understreker han.
– Sterkt inntrykk
Erik Albert forteller videre at de i Tsjekkia møtte menigheter, kirker og enkeltfamilier som har snudd opp ned på alt for å gi husly.
– Det gjorde sterkt inntrykk å prate med ukrainske mødre, barn og bestemødre, som til tross for den fortvilende situasjonen de er i, klarer å holde motet oppe, sier han.
I Tsjekkia fikk teamet fra Norge se hvordan arbeidet med å skaffe flyktningene et sted å bo legges opp.
– Erfaringene derfra viser at det fungerer bra at en vanlig menighet tar imot tre til fire familier og bosetter dem enten i kirken, eller aller helst i et hus de leier, eller hjemme hos familier i menigheten. Slik foreslår vi å organisere dette i Norge også. Når flere familier bor sammen kan de støtte hverandre. Barna kan leke sammen og mødre kan samarbeide, forteller Erik Albert.
Støtteapparat
Albert mener det er nødvendig at det er flere norske støttespillere rundt de ukrainske flyktningene. I Tsjekkia tok organisasjonen KAM allerede i starten av krigen initiativ for å hjelpe befolkningen i Ukraina.
– Busser med mat og medisiner sendes til Lviv. Derfra kjøres de videre inn i krigssonene av kristne ukrainske menn som er villig til å ofre livet for å hjelpe. Bussene returnerer med mødre og barn til organisasjonens base i Frydlant, Tsjekkia. Der er det etablert et transittsenter hvor de får klær og det meste essensielle, samt hjelp til å finne et lengre, midlertidig bosted, sier han.
– Det er via dette transittsenteret vi kommer til å motta flyktninger. Hvordan de skal komme til Norge er foreløpig ikke klart. Vi jobber med saken, og en mulighet er at de kjøres i Tsjekkiske busser til Hirtshals i Danmark og at vi møter dem der, forteller Albert.
Kan ta lang tid
Hvor lenge krigen i Ukraina vil vare og når menneskene som har flyktet derfra kan vende hjem igjen, vet ingen.
– Vi må forberede oss på at det kan ta fra et halvt til ett år før de kan reise tilbake, og det er viktig at vi på forhånd avklarer hvor lenger de kan på de aktuelle stedene. Det gir en større trygghet for alle parter, sier Erik Albert.