Takk fra Ecuador

Torsdag 12. juli markerte Normisjons generalforsamling 50-årsjubileum for arbeidet i Ecuador, og generalsekretæren fikk så hatten passet!

14. juli 2018
Tekst Sigrid Rege Gårdsvoll
Foto Sunniva Vikan

– Hva møtte dere da dere kom til Ecuador, innledet Åse Røsvik med å spørre Gunnleik Seierstad, da jubileet skulle feires fra scenen.

Røsvik er direktør for Normisjons arbeid i Ecuador og den eneste norske utsendingen til dette arbeidet. Seierstad var blant de første som reise ut til Ecuador for Santalmisjonen. 

Gunnleik Seierstad og Åse Røsvik samtalte om Normisjons historie i Ecuador og arbeidet som drives nå.

– Utfordringene var mange, svarte Seierstad, men vi var bevisste på at World Mission Prayer League (WMPL), en liten bønnemisjon, hadde kalt oss og Santalmisjonen til å gå inn blant fjellindianerne i Ecuador.

WMPL var kjent for Santalmisjonen fra før, fra Nepal. Seierstad omtaler dem som «en liten misjon som klatret opp i fjellet med sigd mens de store misjonene drev med skurtresker». 

Mange av de gamle misjonærene fra Ecuador tok turen til en felles markering 12. juli

– Vi har jobbet i alle år i Ecuador blant folkeslag som lever med en blandingsreligion, dels magitro, dels jomfrutro og dels troen på Kristus. I den virkeligheten har vi forkynt evangeliet, sier Åse Røsvik. 

Røsvik har vært i Ecuador i ca. 30 år, og forteller at hun har sett innsatsen og engasjementet til de tidligere misjonærene bære frukt og vokse. 

– Jeg har sett enkeltpersoner som har fått livet sitt forandret, kirker som er blitt plantet – og nye kirker igjen plantet av nasjonale! Jeg har sett samfunnsmennesker som har fått en ballast gjennom utdanning og internatliv i regi av misjonen. 

De siste ti årene har Normisjon spisset innsatsen i Ecuador mot få felter, forteller Røsvik. – Vi har faset ut prosjekt, vi har nasjonalisert andre.

Nå satser Normisjon først og fremst for at kichwa-barn skal få en god utdanning og et godt utgangspunkt for voksenlivet. 70 % av barna på skolen i Tambo er på en eller annen måte rammet av migrasjon i foreldregenerasjonen.

Generalsekretær Anne Birgitta Langmoen Kvelland fikk et smykke i gave fra stiftelsen som driver skolen i Tambo og en typisk kiwcha-hatt i gave på vegne av Normisjon. Hun takket misjonærgruppa for deres innsats i landet.

– Dette er dere med på å støtte, sier Røsvik henvendt til forsamlingen: En kristen ramme rundt utdanningstilbudet og utrustning av kristne ledere gjennom bibelinstituttet. Dere trengs! 

Røsvik og misjonærgruppa fremførte en takk til misjonsfolket i Norge for støtten, og fikk takk i retur fra generalsekretæren:

– Vi vil takke misjonærene som har gjort og står i et viktig arbeid i Ecuador, og som fortsatt trengs.

Forsamlingen ga tydelig uttrykk for at de var enige: Misjonærgruppa fikk stående applaus fra salen.