Takk fra Ecuador

Torsdag 12. juli markerte Normisjons generalforsamling 50-årsjubileum for arbeidet i Ecuador, og generalsekretæren fikk så hatten passet!

14. juli 2018
Tekst Sigrid Rege Gårdsvoll
Foto Sunniva Vikan

– Hva møtte dere da dere kom til Ecuador, innledet Åse Røsvik med å spørre Gunnleik Seierstad, da jubileet skulle feires fra scenen.

Røsvik er direktør for Normisjons arbeid i Ecuador og den eneste norske utsendingen til dette arbeidet. Seierstad var blant de første som reise ut til Ecuador for Santalmisjonen. 

Gunnleik Seierstad og Åse Røsvik samtalte om Normisjons historie i Ecuador og arbeidet som drives nå.

– Utfordringene var mange, svarte Seierstad, men vi var bevisste på at World Mission Prayer League (WMPL), en liten bønnemisjon, hadde kalt oss og Santalmisjonen til å gå inn blant fjellindianerne i Ecuador.

WMPL var kjent for Santalmisjonen fra før, fra Nepal. Seierstad omtaler dem som «en liten misjon som klatret opp i fjellet med sigd mens de store misjonene drev med skurtresker». 

Mange av de gamle misjonærene fra Ecuador tok turen til en felles markering 12. juli

– Vi har jobbet i alle år i Ecuador blant folkeslag som lever med en blandingsreligion, dels magitro, dels jomfrutro og dels troen på Kristus. I den virkeligheten har vi forkynt evangeliet, sier Åse Røsvik. 

Røsvik har vært i Ecuador i ca. 30 år, og forteller at hun har sett innsatsen og engasjementet til de tidligere misjonærene bære frukt og vokse. 

– Jeg har sett enkeltpersoner som har fått livet sitt forandret, kirker som er blitt plantet – og nye kirker igjen plantet av nasjonale! Jeg har sett samfunnsmennesker som har fått en ballast gjennom utdanning og internatliv i regi av misjonen. 

De siste ti årene har Normisjon spisset innsatsen i Ecuador mot få felter, forteller Røsvik. – Vi har faset ut prosjekt, vi har nasjonalisert andre.

Nå satser Normisjon først og fremst for at kichwa-barn skal få en god utdanning og et godt utgangspunkt for voksenlivet. 70 % av barna på skolen i Tambo er på en eller annen måte rammet av migrasjon i foreldregenerasjonen.

Generalsekretær Anne Birgitta Langmoen Kvelland fikk et smykke i gave fra stiftelsen som driver skolen i Tambo og en typisk kiwcha-hatt i gave på vegne av Normisjon. Hun takket misjonærgruppa for deres innsats i landet.

– Dette er dere med på å støtte, sier Røsvik henvendt til forsamlingen: En kristen ramme rundt utdanningstilbudet og utrustning av kristne ledere gjennom bibelinstituttet. Dere trengs! 

Røsvik og misjonærgruppa fremførte en takk til misjonsfolket i Norge for støtten, og fikk takk i retur fra generalsekretæren:

– Vi vil takke misjonærene som har gjort og står i et viktig arbeid i Ecuador, og som fortsatt trengs.

Forsamlingen ga tydelig uttrykk for at de var enige: Misjonærgruppa fikk stående applaus fra salen.

Relatert innhold

Mer Marta enn Maria

Mette-Marit Sørem Granerud har ei merittliste som er nesten like lang som navnet. Men at engasjementet hennes i stor grad skulle vies kirke- og bedehusliv, var ingen selvfølge da hun vokste opp – i en «allmenreligiøs» familie.

Read article "Mer Marta enn Maria"

Han satser alt for familien

Som mange unge menn i Nepal, stod trebarnsfaren Ramesh* overfor et brutalt valg. Skulle han reise utenlands for å jobbe og sende penger hjem – eller bli hjemme hos kone og barn, uten inntekt?

Read article "Han satser alt for familien"

Hjelp til foreldre betyr hjelp til barna 

Gjennom programmet Trygg barndom, har Normisjon hjulpet flere tusen barn og foreldre. God omsorg er avgjørende for barnas utvikling.

Read article "Hjelp til foreldre betyr hjelp til barna "