Å vandre i ferdiglagte gjerninger

Hvis vi tror at de gode nyhetene i det nye testamentet stemmer, kan vi da la være å fortelle andre om det? Kan vi tillate oss selv å vite at mennesker dør hver dag uten å ha fått valget om å følge Jesus?

17. juli 2019
Tekst Emilie Løvås Wang

Foto Emilie Løvås Wang/David Einan/Amalie Holm

Etter fire dager med hyppig program og ekstrem varme sitter man igjen med et hjerte fylt av takknemlighet. Takknemlighet til den kambodsjanske kirken som et helt år har planlagt og lagt til rette for at mennesker skal få et møte med en levende skaper, og takknemlighet til Gud selv som har vært i sentrum av det hele. 

Det oppleves meningsfylt å kunne bistå med å fylle behovene som skulle oppstå i løpet av et såpass omfattende arrangement. Enten det måtte være å dele ut vann, være med i forbønnstjeneste, aktivisere barna gjennom lek og fargelegging eller plukke søppel.

Fra bussen til bilen til landsbyen hvor innbyggerne blir invitert til arrangementet, oppstår også sterke møter med folk som åpner seg for samtaler om liv og tro. En av disse dagene kunne vi møte tre eldre damer som ikke kunne se særlig. De ville gjerne bli bedt for, men det skjedde ikke mye. I situasjoner som denne spør vi gjerne om de har noen armbånd eller bånd rundt hofta som de mener skal beskytte dem fra onde ånder. For selv om det ikke er en sak for Gud å helbrede, tror vi Han ønsker vår fulle tillit. Derfor vil vi oppfordre til å fjerne dem, men vi mener også dette bør skje på deres egne premisser.

De var veldig villige til å fjerne båndene sine, og igjen motta forbønn. Vi fikk testet hvor langt de kunne se ved å holde opp fingre fra ulike avstander. Etter en kort bønn testes synet igjen. Denne gangen prøvde vi å stå lengre og lengre unna, men disse damene la ikke merke til at vi testet synet med lengre og lengre avstander. De hadde ingen problemer med å se lengre.

Det vi leser i Hebreerbrevet 13,8 blir stadig mer virkelig. Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Noen av underne vi får se, og det vi får være med på er som tatt ut fra Apostlenes gjerninger. Det blir tydelig at Guds virksomhet ikke er bundet av våre forestillinger om hvem Han er, ei heller vår vestlige kultur.


Saken sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 2/2019. Ønsker du å få Ferskvare gratis tilsendt i Posten? Du kan opprette et abonnement her.

Teksten er skrevet av studenter på linjen Global Disippel – Story&Media ved Gå Ut Senteret.

Relatert innhold

På riktig sted til riktig tid

– Jeg leste prosjektbeskrivelsen og tenkte: «Himmel og hav. Dette var store ord om store ting. Hvor skal vi i det hele tatt starte?» forteller Liv Wendel. Intervjuserie: Livet som utsending.

Read article "På riktig sted til riktig tid"

En av de første kristne i Øst-Bhutan

Meldingen er kommet fra Bhutan om at vår gode venn og medarbeider gjennom så mange år, Dorji Lama, er død, skriver Erik Bøhler og Nils M. Sture, tidligere misjonærer i Bhutan.

Read article "En av de første kristne i Øst-Bhutan"

Mathea (10) sitt bønnesvar

Å være utsendt som familie har åpnet mange dører, forteller Hallgeir og Gerd Eli Haaland. Intervjuserie: Livet som utsending.

Read article "Mathea (10) sitt bønnesvar"