Brev fra Karen Ekern, april 2019

Her er komiteen som prøver å finne ut hvordan vi best kan få inntekter fra hagen på bibelskolen. I går satt vi under et stort mangotre og snakket om det som hadde skjedd siden forrige møte og hva som skal gjøres i måneden som kommer. Det er nesten ett år siden vår første samling på verandaen hos meg, da vi begynte å snakke om hvordan vi bedre kunne forvalte denne delen av bibelskoletomta. Det har skjedd mye siden mai i fjor. Enkelte ting av det vi har gjort, er vi ganske stolte av, mens noe dessverre ikke har vært fullt så vellykket. Vi gjør noen erfaringer og håper vi skal lykkes med å finne ut den beste måten å utnytte ressursene på. Foreløbig er utgiftene mye høyere enn inntektene, men det er jo et mål at dette skal snus. I regntida ble det dyrket mais, hirse og noen andre aktuelle vekster som trenger kortere vekstsesong enn det tradisjonelle kornet, og nå selger vi dette til såfrø til kirkens folk rundt omkring.

På denne årstida bugner det av mango. Det er omtrent som eplehøsten hjemme. Mye frukt kan havne på bakken og råtne, men hittil har det faktisk gått ganske bra med salget. Vi har ansatt to som jobber i hagen. I går fikk jeg se at de har en hel bøtte full av tørket mango. Det selges små pakker med tørket frukt i hovedstaden, så vi satser på at vi skal greie å introdusere det her. Vanligvis går det ikke så lett å få til noe nytt, men det hender vi får bevis på at noe virker selv om det kan gå lang tid før det slår til.

Det gjelder å være tålmodig, og det fikk jeg se et eksempel på da jeg i april var nesten 3 uker nord for elva. Vi hadde et veiprosjekt der det blant annet ble lagt ned stein på våte partier slik at det skulle gå an å ta seg fram i regntida. Prosjektet ble avsluttet for minst 15 år siden, men i år har befolkningen på eget initiativ hatt dugnad der flere hundre har stilt opp for å steinlegge flere slike strekninger . Nytten og verdien av det vi har snakket om og arbeidet for, er endelig blitt forstått og praktisert.

Første helga i april var kvinnene i menigheten i hjertet av kasonkéland vertskap for en samling der 59 kvinner var påmeldt. Det var undervisning, sang og dans nesten sammenhengende utenom matpausene, til tross for at mange hadde hatt en slitsom reise med lange avstander og dårlige veier. En av dem som ikke hadde vært på et tilsvarende stevne før, fortalte meg at hun syntes det var en stor opplevelse og spesielt imponerende at det bare var kvinner som talte og underviste.

Helga ble til stor inspirasjon og oppmuntring både for de tilreisende og de lokale.

En av dem som var på kvinnestevnet, var kona til en av bibelskolestudentene. Hun ble med mannen til bibelskolen selv om hun selv ikke var kristen. Hun har hørt og sett mye siden de kom i januar, og hun var begeistret etter kvinnesamlingen. Søndag ble en stor dag da hun ble døpt sammen med parets datter, som er et par år!

Jeg følte nesten at jeg dro på hyttetur da jeg etter kvinnestevnet reiste videre til «huset mitt» for å feire påske sammen med de kristne der jeg har bodd før og hvor vi også var i jula.

Vi hadde en samling på palmesøndag, og jeg fortalte om påskefeiring og Jesu inntog i Jerusalem. Visste du forresten at alle esler har et svart kors på ryggen?

En kveld møtte kvinner og barn opp for å se Jesusfilmen, og jeg hadde flere sangstunder med de barna som kan veldig mange sanger. Vi øvde på påskesanger og de fikk lære noen nye.

I påskeuka kunne jeg glede meg over å gå tur i mer kupert landskap enn det vi har her nede ved elva.

The most popular microgaming casino canada is Spin Palace. It’s the widest collection of microgaming slots and 24/7 live support is perfect for new players.

På grunn av den modne frukten, tilbringer de fleste barna hele dagen under trærne i mangolunden , så derfor så jeg ikke så mye til dem denne gangen.

The other side of this story I wrote on my website. Learn More about how I thought these kids to write and read, and if you want even more info just let me know.

Vi ble 7 voksne på gudstjenesten 1. påskedag. 3 av dem kom fra nabolandsbyen ei mils vei unna. En kom til fots, så han brukte et par timer. De andre var et ektepar som kom på motorsykkel. Kvinnene fra landsbyen kom sammen med barn og barnebarn, så vi ble en liten flokk selv om det ikke var fullt i salen.

For meg var det viktig å være her, for ellers hadde det nok ikke blitt noen markering av påsken. Men nå fikk vi samles og synge påskesanger og glede oss over Jesu oppstandelse og seier over døden. Vi fikk være sammen vi som er Guds familie.

Det var artig å se at «påsketreet» mitt begynte å blomstre i akkurat riktig tid til høytiden. (De kvite blomstene til venstre for steinen som er rullet vekk fra Jesu grav)

Ungene likte figurene av kvinnene og engelen og kranglet litt om hvem som skulle få bære dem da vi gikk noen hundre meter for å samles i skyggen og vente på maten. Vi spiste ikke påskelam, men det var populært for de minste med spagetti og rikelig med kjøtt av høne og perlehøne. Alle ble stapp mette, så da hadde det vært en vellykket fest!

April gikk fort, og det er i grunnen greit. Jeg tenkte jeg ikke fikk til å skrive et brev nå uten å nevne været; eller rettere sagt temperaturen. Nå har jeg nesten klart det, men 43 varmegrader er altså for mye, så jeg synes det er bra det bare er en måned til jeg skal til Norge på ferie.

For den som orker å lese mer fra Mali, vil jeg anbefale bloggen til vår direktør. Hun har nettopp skrevet om bypåsken som er annerledes enn min og ikke minst har hun fortalt litt om den politiske situasjonen. http://glendrangeposten.blogspot.com/http://

Varme hilsener fra Karen

Tusen takk for gaver til arbeidet. Kontoen er som før: 1503.02.13537.