Forvandlet av Guds kjærlighet 

I denne intervjuserien vil du finne vitnesbyrd fra ulike mennesker i hele organisasjonen vår. Dette er nummer ti i serien.

Tone Julseth Ydstebø hadde en tøff ungdomstid preget av angst. Så fikk hun et uventet møte med Gud – på en kafe i Stavanger.   

Tekst: Normisjon – foto: privat – publisert 01.03.23 

 – Da jeg var ungdom tenkte jeg helt ærlig at kristne både var barnslige og overfladiske, forteller Tone Julseth Ydstebø (41) og smiler.   

Ydstebø, som er utdannet sykepleier, jobber i dag som teamleder for «Felleskap og Misjon» i Normisjon Rogaland.

Trebarnsmoren forteller at hun ikke har vokst opp i et kristent hjem. Ungdomsårene hennes var svært krevende:

-Jeg slet både med sosial angst, skam og depresjon, forteller hun åpenhjertig.   

Møtte radikal godhet 

For å bearbeide de vanskelige følelsene, skrev hun dikt. En dag lot hun en kristen kamerat få lese noen av dem. Kameraten forstod at hun hadde det svært vanskelig, og bad moren sin om å kontakte henne.  

Etter dette begynte moren hans å møte Ydstebø jevnlig til samtaler.   Disse møtepunktene ble svært viktige for Ydstebø:

 – Jeg opplevde umiddelbart at jeg kunne stole på henne og fortelle henne alt jeg hadde på hjertet, forteller hun, og fortsetter:

– Hun hadde noe ved seg som jeg ikke helt klarte å sette fingeren på. Selv om hun aldri snakket om Jesus, var det umulig å ikke legge merke til relasjonen hun hadde med ham.  

Et overraskende syn

 17. februar 1999 skjedde det noe som for alltid vil være inngravert i Ydstebøs minne. Hun og kvinnen hadde møttes på en kafe i Stavanger.  

Mens Ydstebø sitter og lytter til noe kvinnen forteller, skjer det plutselig noe helt ekstraordinært:   

  – Plutselig får jeg se et syn!, forteller Ydstebø.  

–  Det var nesten som en film ble spilt foran øynene mine. Jeg så et menneskelig skjelett som sakte, men sikkert ble kledt med sener, muskler og hud. 

Ydstebø forstod absolutt ingenting av hva dette skulle bety. Det var først da hun ble eldre at hun skjønte at hun hadde sett noe av det samme som profeten Esekiel forteller om i Det gamle testamentet.  

  – Selv om jeg ikke forstod noe av synet der og da, fikk jeg en sterk opplevelse av at Jesus møtte meg, smiler Ydstebø. Jeg ble en kristen i samme sekund! 

Snart deltok Ydstebø fast på ungdomsmøter.

Men selv om hun var blitt en kristen, bar hun fortsatt på skam for ting som hadde skjedd i fortiden.  

Vanskelig å ta imot kjærlighet

 Etter videregående opplevde Ydstebø at Gud ledet henne til å jobbe med gatebarn i Bolivia. I helgene deltok hun på gudstjenester i den lokale, bolivianske kirken.  

  – På disse gudstjenestene opplevde jeg at Gud jobbet med meg på en spesiell måte, forteller Ydstebø.  

–  Hver eneste søndag kjente jeg at Jesus forsøkte å nå meg med det samme budskapet: «Tone, jeg elsker deg».   

Men for Ydstebø var det vanskelig å ta imot Guds nåde og kjærlighet. Hun var fortsatt full av skam, og følte ikke at hun fortjente det.   

En hilsen fra Gud 

 Men så en søndag skjer det noe spesielt. Midt under gudstjenesten omfavner en gammel dame henne, og siterer Jesaja kapittel 54 mildt inn i øret hennes.

Ordene treffer Ydstebø rett i hjertet.  

Gjennom Jesaja forteller Gud henne at han har sett skammen, smerten og tårene hennes – men at han vil gi henne en ny fremtid.  

– Der og da var det som en demning brast inni meg. Jeg ble øyeblikkelig satt fri fra all skammen jeg hadde båret på så lenge, forteller Ydstebø.  

– Og jeg som hadde trodd at Gud hadde kalt meg til Bolivia for at jeg skulle redde verden, smiler hun og fortsetter:   

– Den dag i dag er jeg fortsatt helt fri fra skam, angst og depresjon!

  Et modig valg  

  Ydstebø forteller at hun helt bevisst har valgt å være åpen om historien sin: 

  – Jeg forteller vitnesbyrdet mitt åpent fordi jeg vil at alle som strever med løgntanker eller mørke skal få nytt håp – og ta nye steg mot frihet gjennom Guds kjærlighet.   

Hun avslutter med å sitere Johannes kapittel 10, vers 10:   

  «Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Men jeg (Jesus) er kommet for at dere skal ha liv og overflod».