Fra ingenting til alt


Sara Bishwa Karma er ikke mer enn 23 år gammel, men har likevel rukket å leve et innholdsrikt liv. – Jeg har fått en stor porsjon av Hans nåde, sier hun.

5. desember 2019
Tekst og foto Amalie Holm og Emilie Løvås Wang

Hun ble født inn i en typisk fattig familie med to brødre og foreldre. På grunn av familiens økonomiske situasjon dro faren til utlandet for å tjene til livets opphold og forhåpentligvis kunne ta med seg noe av avkastningen hjem til kone og barn. 

Sara var da sju år gammel, og rundt den samme tiden ble moren svært syk. Det som senere viste seg å være kreft fant ingen bedring hos verken sjaman eller på helsestasjon. Da ingenting syntes å hjelpe tok den lille familien Jesus inn i hjertet. 

Etter tre år kunne hele familien glede seg over å være sammen igjen, da faren fikk et halvt år ferie. 

– På denne tiden ble også han kristen. Det var nok mest for barnas skyld, påpeker Sara. 

Alene i verden
Da faren etter ferien reiste tilbake til arbeidet var det klart at det gikk mot slutten av morens liv. Bare en måned senere døde hun på sykehuset, og de tre barna stod alene igjen sammen med farfaren. Han kunne lære dem å lage litt mat og gjøre diverse husholdningsoppgaver, men han var gammel og døde ikke lenge etter. 

Alene igjen måtte søskenflokken, som nå var sju, ti og tolv år gamle, klare seg selv, i en landsby der de møtte motstand på grunn av troen. 

– Vi gikk i kirken hver uke og leste i Bibelen hjemme. Det gav oss mot og styrke i den vanskelige hverdange. 

Kirken var et stykke unna hjemmet og det var vanskelig for menigheten å følge opp Sara og brødrene. Sara ble etterhvert deprimert og gikk ikke på skolen på et halvt år. 

– Pastoren i kirken så at jeg hadde det vondt og tok seg tid til en prat. Han motiverte meg til å gå på skolen og påfølgende skoleår ble jeg best i klassen. Jeg var veldig takknemlig til Gud, og kjente at han var med, forteller hun.

Ved avsluttende eksamen i sitt 12. skoleår fikk hun erfare en Gud som forsørger. Denne eksamenen koster penger avlegge, i Saras tilfelle dreide det seg om 5000 rupi. Hun la situasjonen i Herrens hender, og bare et par øyeblikk før Sara skulle gå for å bønnfalle rektor om å få ta eksamen uten penger kom en slektning med 5000 rupi til henne. 

– Denne siden av slekten er sterkt hinduistisk, så jeg hadde aldri forventet hjelp fra den kanten! 

Lettet over å kunne betale for eksamen gikk Sara til rektors kontor for å levere papirer sammen med bønnesvaret sitt. Rektor sa da til henne at siden hun gjorde det så godt og jobbet flittig med skolearbeidet, skulle hun få ta eksamen for kun 2000 rupi. Eksamen ble bestått med et godt resultat.

Nye muligheter
Søsknene var alene i seks år før faren kom hjem neste gang. Han hadde ikke orket tanken på å komme hjem i tilfelle barna ikke hadde klart seg. Til tross for at han fant sin lille familie i god behold, satt fortsatt redselen dypt. Han tydde til alkohol for å håndtere angsten. 

– Det var en vanskelig tid, sier Sara. 

Den varme gjenforeningen hun hadde sett for seg ble med drømmen. Likevel aksepterte ikke Sara den nye situasjonen, og gikk i konfrontasjon med faren. Det startet en prosess som endte i et liv overgitt til Gud.

Da Sara fylte 19 ville hun studere videre, og nå som faren var gift på ny var det mulig for henne å forlate hjemmet. Økonomien tilsa ikke at hun skulle få mulighet til å studere, men i god tro reiste hun likevel til Katmandu for å søke lykken. 

Hun tenkte at det kanskje fantes en teologihøyskole som ville forbarme seg over henne, men hun måtte skuffet vende hjem året etter. 

– Rundt den samme tiden fikk jeg et ord fra Gud om at jeg skulle gifte meg.

Det haglet inn med frierier, men Sara var i utgangspunktet ikke interessert i å gifte seg, men så møtte hun en ung mann fra Okhaldhunga på en kristen ungdomsleir.

– Jeg likte ham, og kjente at ham kunne jeg gifte meg med, ler Sara. 

I dag får Sara oppleve å være en velsignelse for naboene, hvor det tidligere har vært relasjoner preget av konflikt, hun leder ungdomsgrupper i kirken og leve tett på Jesus. Hun arbeider i kantinen på Okhaldhunga sykehus samtidig som hun rydder plass for studier og sin unge datter.


Saken sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 3/2019. Ønsker du å få Ferskvare gratis tilsendt i Posten? Du kan opprette et abonnement her.

Teksten er skrevet av studenter på linjen Global Disippel – Story&Media ved Gå Ut Senteret.

Relatert innhold

På riktig sted til riktig tid

– Jeg leste prosjektbeskrivelsen og tenkte: «Himmel og hav. Dette var store ord om store ting. Hvor skal vi i det hele tatt starte?» forteller Liv Wendel. Intervjuserie: Livet som utsending.

Read article "På riktig sted til riktig tid"

En av de første kristne i Øst-Bhutan

Meldingen er kommet fra Bhutan om at vår gode venn og medarbeider gjennom så mange år, Dorji Lama, er død, skriver Erik Bøhler og Nils M. Sture, tidligere misjonærer i Bhutan.

Read article "En av de første kristne i Øst-Bhutan"

Mathea (10) sitt bønnesvar

Å være utsendt som familie har åpnet mange dører, forteller Hallgeir og Gerd Eli Haaland. Intervjuserie: Livet som utsending.

Read article "Mathea (10) sitt bønnesvar"