Håper flere misjonærbarn deler sin historie

Else Kari Bjerva og Kjetil Vestel Haga forteller at Normisjon ønsker å bistå der de kan for misjonærbarn med vonde historier.

Den nye podkastserien Misjonærbarna har skapt mye debatt den siste tiden. – Vi er ikke ferdig med misjonærbarna sine vonde historier, mener generalsekretær og personalleder i Normisjon.

Tekst og foto: Normisjon – Publisert: 08.02.24

I podkastserien Misjonærbarna, som er laget i regi av Øystein Stene og Gyldendal, kommer vonde historier fra misjonærbarn som har opplevd å bli sendt bort på internatskoler frem i lyset. 

– Det er hjerteskjærende å høre historiene som kommer fram i disse episodene. Både hva de opplevde da de var barn og hvordan flere opplevde møte med organisasjonen da de kom med sine historier, sier Kjetil Vestel Haga, generalsekretær i Normisjon. 

Podkasten ble lansert i januar i år og består av syv episoder med personlige historier fra tidligere misjonærbarn. 

– Det er opprivende å lytte til serien, istemmer Else Kari Bjerva, personalleder. 

– Jeg minnes mange av de vonde historiene jeg hørte da vi gjennomførte vår misjonærbarnundersøkelse i 2007-2008. Vi har heller ingen stolt historie på dette området, sier hun og legger til: 

– Vi har også misjonærbarn som opplevde å bli utsatt for et nytt overgrep ved måten de ble møtt på av ledelsen i sin tid, og vi har måttet gå noen ekstra runder og be om tilgivelse for det. 

Takker de som har delt

Generalsekretæren takker voksne misjonærbarn for at de har delt historien sin til Normisjon, noe som bidro til prosessen som ble gjort i organisasjonen i 2007. 

– Det har vært avgjørende viktige prosesser for Normisjon. Vi har noen av disse voksne misjonærbarna å takke for at vi har kommet videre og klarte å ta tak i historien vår i 2007. 

– Men betyr det at Normisjon nå er ferdig med misjonærbarnas historier? 

– Absolutt ikke, sier Vestel Haga.

– I 2007/08 fikk vi kontakt med mange av de som hadde hatt det vondt på våre skoler på 1970, 80 og 90-tallet, men på langt nær alle. Vi vet at det fortsatt er en del som den gangen ikke orket å ta kontakt, og som fortsatt sliter i dag. Jeg har selv hatt samtaler med noen av dem nå de siste årene etter at jeg ble generalsekretær, forteller han. 

– Dessuten fikk vi i 2007 og 2008 i liten grad kontakt med de eldste misjonærbarna våre, de som gikk på internatskolen i India, forteller Else Kari Bjerva. 

Les Normisjons dokumentasjonsrapport Barnas plass i misjonshistorien og Normisjons kommentar til rapporten her.

Ble ikke møtt godt nok

Bjerva tror flere vegrer seg for å ta kontakt med sine historier.

– Flere av dem orket ikke å ta kontakt fordi de ikke hadde tro på at det ville hjelpe og at de ville bli møtt på en god måte. Dessverre hadde nok en del av disse opplevd at organisasjonen forsvarte systemet, mer enn de beklaget det, forklarer hun.  

Vestel Haga påpeker at han håper at flere vil ta kontakt og at organisasjonen ønsker å bistå med det de kan. 

– Vi vet heldigvis mer i dag og har ikke noe å forsvare.  Jeg håper de som fortsatt bærer på vonde historier som de ikke har kommet fram med, kan ta kontakt.  Vi ønsker å bistå det vi kan, understreker han. 

Vil bistå med støtte

– Hva kan Normisjon bistå med nå?

– Erfaringen vår er at det å få bekreftet og gyldiggjort det vonde en har opplevd og få plassert ansvaret på rett sted, i seg selv kan oppleves frigjørende. Mange, både barn og foreldre, bærer på en urettmessig skyldfølelse for et system som var organisasjonens ansvar, forklarer Bjerva. 

Generalsekretæren bekrefter at organisasjonen har tatt oppgjør med den gamle kallsforkynnelsen. 

– Foreldre ble satt i en umulig situasjon da det eneste tilbudet de fikk var å sende barna bort på skole kanskje dagsreiser unna, og alternativet opplevdes som å svikte Guds kall. Det skulle aldri skjedd, og det må vi beklage og ta ansvaret for. En slik kallsforkynnelse har vi tatt et oppgjør med, sier han.

– I tillegg kan vi bistå med økonomisk støtte til terapi og en symbolsk økonomisk oppreisning som til nå har vært på kr 25 000. 

– Penger i seg selv gir ikke nødvendigvis oppreisning, supplerer Bjerva. 

– De må komme sammen med en beklagelse fra organisasjonen for det vonde en har vært utsatt for. Da kan det gi en opplevelse av å bli hørt og være et skritt i riktig retning. Selv om misjonærbarnas historier har mange fellestrekk, er hver historie unik og viktig. Og kanskje kan det være andre behov vi kan møte i tillegg. Vi ønsker å gjøre så godt vi kan for å møte den enkelte der de er i sitt liv og med sine behov. 

Skal kartlegge statlige tilskudd

Nylig ble det kjent at regjeringen vil kartlegge statlige tilskudd til driften av internatskolene og dermed se på hvilket ansvar staten har for det som har skjedd.

– Det ønsker vi velkommen, sier Vestel Haga og legger til:

– Om Stortinget gjennom en slik prosess kan bidra til å lege noen av traumene og plassere ansvaret, vil det være veldig viktig. Men uansett hvilket ansvar staten har, kan ikke vi som misjonsorganisasjoner løpe fra vårt ansvar.


Ønsker du å ta kontakt med oss rundt dette teamet kan du gjøre det her:

Kjetil.vestel.haga@normisjon.no Tlf. 41 20 19 77

Else.kari.bjerva@normisjon.no  Tlf. 90 75 80 21