– La oss samles

Vegard Tennebø er leder i Normisjon i Norge, og har tett kontakt med alle felleskapene i organisasjonen.

Vegard Tennebø, en av lederne i Normisjon Norge, oppfordrer nå fellesskap til å samles igjen. – Det viktigste er at man samles, gjerne i hjemmene med en enkel middag eller rundt kaffebordet.

Tekst: Arne Sæteren – Foto: Ola Tennebø – Publisert: 22.03.22

Etter to år med pandemi er oppmerksomheten nå rettet mot krigen i Ukraina, og Tennebø tror trangen til å møtes igjen i fellesskap har blitt forsterket på grunn av krigshandlingene der.

– I krisetider kan det være behov for å komme sammen for å prate, be og se hva vi som fellesskap kan gjøre, sier Vegard Tennebø, en av lederne i Misjon i Norge. 

– Hvordan kan vi hjelpe?
Generalsekretær, Kjetil Vestel Haga, er også opptatt av konsekvensene av krigen i Ukraina: 

– Flyktninger fra Ukraina vil i nær fremtid komme nært våre nabolag, menigheter, lag og skoler. Vi har mange daglige gjøremål i vår virksomhet, men hva er rett bruk av tiden når våre søsken fra et krigsherjet land kommer til oss? 

Videre oppfordrer han felleskap og enkeltpersoner til å stille seg spørsmålene:

– «Er det noe vi kan gjøre for dem som nå kommer? Kan vi være med å hjelpe?»

– Tenke nytt
Vegard Tennebø mener pandemien har fått foreninger og menigheter til å tenke nytt. 

– Vi har sett at noen, kanskje mindre foreninger, ikke føler seg så kraftfulle lenger, og at de derfor har sett på pandemien som en mulighet til å legge ned. Det er også skapt nye, behagelige vaner og kalenderen er ikke så fullpakket lenger. Derfor vegrer mange seg for å gå i gang igjen. Men det er også en positiv utfordring, mener han. 

– Pandemien har tvunget oss til å tenke nytt og til å komme opp av dype hjulspor. Normisjon er ikke avhengig av at det er daglige aktiviteter. Men fellesskap er viktig, og vi har behov for å trenge dypere inn i hva som er det kristne fellesskapet – bønn, vitnesbyrd, oppgløde hverandre og å drive misjon, sier Tennebø og oppfordrer til å tenke enkelt. 

– Det viktigste er at man samles, gjerne i hjemmene med en enkel middag eller rundt kaffebordet.

Vegard Tennebø har forståelse for frykten ved å være sammen med mange mennesker fortsatt henger i etter to år med pandemi. I tillegg til å være bekymret for å bli smittet, så er en del mennesker redde for å smitte andre i tilfelle de har korona uten å vite det, mener han.

– Skapt til å ha kontakt
– Pandemien har økt behovet for fellesskap fordi den har isolert oss fra hverandre så lenge. Vi er jo skapt til å ha kontakt med både Gud og mennesker, sier Tennebø og forteller om ei eldre dame han snakket med: «Jeg savner samfunnet av de hellige så inderlig», sukket hun og la hendene tungt på bringa og så på meg. Jeg skjønte at dette stakk dypt.  

– Jeg er nok ikke er alene om å ha en følelse av jubel når vi nå kan si farvel til «meteren», restriksjoner, utsettelser og avlysninger, sier han.  

– Tid for å reise seg
Vegard Tennebø mener pandemien har gjort noe med menneskene og organisasjonslivet, men at den ikke på noen måte har endret viktigheten av misjonsoppdraget. 

– Tvert imot! Pandemien endrer ikke Guds frelsesverk og hans plan om å dra alle til seg gjennom Jesus Kristus. Pandemien endrer ingenting på Guds misjonsmodell, som er å gjøre et troende folk om til vitner i sin tid og på sitt sted. For eldre, for voksne, for unge og for barn. Nå er det tid for å reise seg igjen. Vi er ikke fremme ennå. Løpet er ikke fullført, sier han.