Livstegn i juni – Liv Wendel

Red.anm.: I forbindelse med opprettelse av nye nettsider har denne og andre blogger blitt liggende upublisert. Vi beklager dette! 

 Kjære venner, 

Mango-sesongen har begynt, og med den følger regntiden – eller motsatt. Det er varmt og sølete, og grønt og frodig (der hvor det er grønt mener jeg), og snart skal jeg til Norge på sommerferie. Jeg gleder meg. 

Jeg har nettopp levert semesterets siste oppgave, i år om Økonomi, Utvikling og ‘Human Flourishing’ (Trivsel med stor T kanskje – det er ikke alt som er så lett oversatt synes jeg). Jeg var litt bekymret før semesteret begynte; jeg har ingen bakgrunn (eller mye interesse for å være ærlig) i økonomi. Men det har vært veldig interessant og ganske urovekkende å studere – vår tid, der så mye handler om økonomisk vekst til enhver pris, og hvordan ulikhetene bare øker. Og så studere hva Bibelen sier om disse tingene. Hva skal til for at mennesket trives og har det bra? Hva er vår rolle i det? Konseptet om shalom i Bibelen, der alt fungerer slik det var ment å gjøre, gir retning for hvordan vi kan tenke om disse tingene, hva vi burde fokusere på, og hvordan vi kan finne vår rolle i å gjøre shalom virkelig i våre sammenhenger. Utfordringen som alltid er å sette ut i livet det man lærer. Må passe på å ikke bli som den personene Jesus sa bygde huset sitt på sand – som hørte, men ikke fulgte læren i praktiske livet. 

Det meste av mai var jeg i Bajhang, for å besøke cluster-teamet og partnerne våre og støtte arbeidet som gjøres. Min rolle i dette er ikke alltid så tydelig, men jeg er der og kan i alle fall reflektere tilbake til teamet og gruppene det jeg ser – at gruppene er sterkere og mer aktive. At fellesskapet i gruppene er en enda viktigere ting enn det andre de oppnår. Konseptet er veldig enkelt; først diskuterer de de utfordringene de valgte å fokusere på i utgangspunktet – om vold mot kvinner, alkohol problem, og chaupadi. Mange andre ting kommer også opp underveis og etterhvert. De diskuterer hvordan det er i deres landsby og familie, og hvordan de ønsker at det skal være. Så snakker de om hvordan de kan være med på å la det skje i deres landsby. Og så – setter de det ut i livet. Søppel-rydding har vært et tema i nesten alle gruppene. Det handler ikke direkte om vold og de temaene, men jeg er sikker på at det er en del av shalom – å ta vare på naturen. 

Siden sist har vi fått en ny social mobiliser: Binod Damai. Vi har egentlig for mange grupper for hver social mobiliser å klare å følge opp på en god måte. Så ble veldig glad for at vi har fått ekstra penger i år, slik at vi kunne ansette Binod. Han har overtatt noen grupper fra hver av de andre, så har et stort område å dekke. Be gjerne for han og de andre mobiliserne. Veiene er dårlige, spesielt nå i regntida, og jeg tenker ofte på dem. Det har vært mange ulykker på veiene de siste par månedene. Ikke å forundres over heller, når man ser seg rundt. 

Det bygges mye veier overalt nå. Ikke alltid av de mest kompetente heller, men av de som har de rette forbindelsene. Jeg satt under et tre, sammen med offiseren vår og prosjekt koordinatoren. I fjellsiden på den andre siden av dalen ble det bygd en vei av en stor bulldoser. Som et sår som gikk langs fjellet. ‘Er dette egentlig utvikling eller ulykke’, lurte Deb på. Bra spørsmål. Kanskje er det begge deler. Jeg tenkte at det er jo akkurat dette jeg har studert og kjempet med i år. Utvikling i Nepal sees som regel som noe synlig; veier og bygninger. Det regjeringen kaller hard-ware development. Hvordan formidler vi en annen form for utvikling i denne sammenheng – en som har med arbeidet for human flourishing? UMNs visjon er Liv i overflod (Fullness of Life). Det handler om gode relasjoner som bygger opp istedenfor å bryte folk ned, det handler om rettferdighet og frihet, og også om bra og nok mat og rent vann. Blant anna.

UMN er i stor forandring for tida. Visjonen er å flytte mer autoritet og arbeid ut i distriktene, mens hovedkontoret i Kathmandu blir nedskalert både personalmessig og rollemessig. Det er store ting, og de aller fleste er veldig støttende i at dette er bra og gode planer. Men det er vanskelig når folk begynner å miste jobbene sine og må se seg om etter andre ting. For vårt prosjekt betyr det nok ikke så mye, siden det uansett bare løper ut 2019. Fram til da vil UMN være i en overgangsfase til den nye strukturen. Be gjerne om visdom og ledelse for lederteamet og alle som er involvert i endringene. Som sagt så er visjonen god – men prosessen for å komme dit må også være god. 

For å avslutte kan jeg dele en annen endrings-historie som jeg hørte da jeg var i Bajhang denne gangen. Padma BK – er ei av damene i en gruppe for single damer i Lekgaun, de fleste av dem er enker. I fjor ble det gitt et beløp til denne gruppa som kalles såkorn-penger. Det diskuterte de hvem som ville ha mest nytte av, og valgte Padma. Med pengene, startet hun en liten butikk i huset sitt, har tjent nok til å betale tilbake pengene og tjener nok til å brødfø seg selv og de to sønnene sine. Nå har gruppa diskutert såkorn-pengene igjen, og valgt ei anna av medlemmene å gi de videre til. Ho har kjøpt geiter. Når penger kan fungere slik, er det godt. Det både genererer inntekt som man trenger, og det støtter følelsen av fellesskap og at man hjelper hverandre. 

God sommer!! 

Varm hilsen fra Liv 

Denne bønnen har fulgt meg i mange år. Nå ber jeg den for dere; 

Måtte Gud 
styre dine dager og gjøremål, 
verne om din verdi 
og gjøre ditt hjerte stille. 

Måtte du se Kristi ansikt 
i alle du møter. 
Måtte alle du møter 
se Kristi ansikt i deg.