Nå har Joy (15) fullført 5.klasse
Klarer du å se for deg hvor i livet du hadde vært om du aldri begynte i 1.klasse? For Joy Toju er lærelysten en glede han aldri trodde han skulle få oppleve.
Tekst og foto: Inga Lill Nord Nyvoll – Publisert 14.4.2024 / Ferskvare 1 2024
Ordene til Joy Tujo flyter ikke på samme måte som klassekameratene. Å finne de riktige ordene og setningene tar lengre tid.
Slik har det vært så lenge han kan huske.
– Jeg skulle egentlig ikke få muligheten til å begynne på skolen i det hele tatt, forteller Joy.
Vi møter han i et klasserom på en liten skole nordøst i Bangladesh. En av 17 barneskoler Normisjon har bygget for å gi utdanning til barn som mangler tilgang på skole.
Ombestemte seg
På grunn av foreldrenes økonomi og Joys talevansker, hadde foreldrene hans bestemt at de ikke kunne prioritere skolegang for han. Han skulle heller hjelpe familien på andre måter.
Men da Joy kom i åtte-ni års alderen, ombestemte foreldrene seg. Han skulle få begynne på skolen likevel.
– Nå har jeg fullført 5.klasse og jeg er så utrolig glad for at jeg får mulighet til å gå på skolen, forteller han glad.
Det beste med skolen er å lære bengali, beskriver Joy. Han leter frem en lærebok med bengalske dikt og sanger.
– Jeg er blitt veldig glad i å synge, sier han.
Himmel på jord
Landsbyen ligger kun et par knappe timer unna grensen til Bangladesh sitt naboland, India. Her bor det rundt 80 familier fra folkegruppen khasi.
I det vi kommer innenfor porten til den vesle landsbyen, er det nesten som å komme til en liten himmel på jord.
Se for deg at du er langt inne i en tropisk skog, omringet av høye trær og frodig landskap. Trafikk-kaoset i hovedstaden kan ikke lenger høres. Og søppelet du vanligvis ser i Bangladesh, er borte.
Andre tradisjoner
Khasiene har andre tradisjoner og en annen tro enn bengalerne ellers. De er opptatt av å forvalte den nye kristne arven sin videre, men de mangler rettigheter i landet sitt.
Mange av dem sliter med å få endene til å møtes.
– Vi har ikke mye når det kommer til penger, men vi er veldig takknemlige for at gutten vår har klart å fullføre 5.klasse, forteller faren til Joy mens vi er på besøk i familiens hjem, bare noen meter unna skolebygget.
De har lånt stoler som de har satt frem til oss i ett av to rom i huset. I det andre rommet er det fyr i bålet som søstrene lager mat på.
– Vi håper at Joy også kan fortsette skolegangen videre, men vi er usikre på fremtiden, fortsetter faren.
Han er rørt, og kona nikker bekreftende i det blikkene deres møtes. Det vil koste å sende Joy videre på skole et annet sted.
Får ikke lov
Andelen barn som har tilgang på god skole er mindre for dem som tilhører minoritetsbefolkning som khasiene i Bangladesh.
Denne folkegruppen er gjerne kjent for å plukke og selge betel-blader. Arbeidet starter tidlig på morgenen og er ferdig på kvelden når bengalske selgere kommer og henter kurvene med bladene.
På papiret har ikke khasier lov til å eie land i Bangladesh. Det gjør at mange havner i en vond sirkel i en industri som ønsker billig arbeidskraft. Så lenge de arbeider i denne industrien, prioriteres det ikke å bygge offentlige skoler i områdene de bor i.
Men staben vår forteller at ringvirkningene når ett barn fra disse områdene får gå på skole, er helt enorme.
Thimon sin historie er et eksempel på det.
Han har selv vokst opp i samme landsby som Joy, og er i dag en del av staben vår i Bangladesh. Han har store drømmer for barna i landsbyen sin, og vet at utdanning kan bety stor forskjell i menneskers liv.
– Det er noe som skjer når folk får utdanning. Vi blir mer bevisste og forstår samfunnet på en annen måte, sier han.
Da Thimon vokste opp, hadde familien svært dårlig råd. Men fordi han fikk muligheten til å gå på skole gjennom Normisjon har livet hans blitt helt annerledes.
Han drømmer om å være et forbilde på at utdanning kan gi flere en bedre fremtid. Gjennom å være stab hos oss jobber han aktivt med å gi flere minoritetsbarn skolegang.
«Det er ikke for deg»
Joy Tujo mimrer tilbake til tiden før han fikk begynne i 1.klasse.
– Mange rundt meg sa at «skole, det er ikke for Joy». De mente at jeg ikke kom til å klare det. Men på innsiden drømte jeg om at jeg skulle få lov, sier han.
– Jeg husker ikke så godt hva som skjedde den første dagen, men jeg glemmer aldri hvor glad jeg var. Endelig skjedde det som jeg hadde tenkt på så lenge.
Håp gjennom utdanning
Gjennom å bygge skoler i landsbyer som Joy sin, får vi bidra til å gi flere barn samme mulighet.
I 2020 fullførte kun 65 prosent 10.klasse i Bangladesh.