Nyhetsbrev fra Karen Ekern, april 2020

Red.anm: Innlegget under ble ved en feil ikke publisert til nett da det ble sendt ut 15. april. Vi beklager!

Korset er tomt, graven er tom, Jesus stod opp og han lever! Denne barnesangen sier det viktigste om påsken, og figuren til høyre, som også er laget i Mali av treskjærer Pascal, et navn som gjerne gis til gutter født i påsken, minner meg om en sang vi brukte mye i det kristne skolelaget og har en tekst det kan være godt å ta med seg i denne tida:

Han holder hele verden i sin hånd. Han holder deg og meg og alle i sin hånd, ja han har verden i sin hånd.

Det ble en brå avreise fra Mali. På grunn av koronaen kalte Normisjon alle sine misjonærer hjem til Norge, så nå har jeg vært hjemme siden 19.mars. Det er 8 år siden vi ble evakuert omtrent på samme tida på grunn av statskupp i Mali. Den gangen kjørte vi til Senegal og ble der i påsken til vi etterpå skjønte at det var best å dra videre til Norge. Nå kom vi rett fra misjonærkonferanse i Senegal og fikk bare ei ukes tid i Mali før det ble evakuering.

Det har skjedd mye mellom disse to evakueringene. Malimisjonærene oppholdt seg ei stund i Senegal i 2013, og det var da vi fant ut at malinkéfolket mot grensa til Mali snakket omtrent som kasonkéene, fordi forfedrene opprinnelig kom fra Mali. Blant dem var det ingen kirke, og vi så at behovet for misjonsarbeid blant dem. Så dermed startet Normisjon opp arbeid i Senegal, og nå var det to barnefamilier pluss lærer og ettåringer og en familie fra Ungdom i Oppdrag som var i full gang med arbeidet der.

Etter misjonærkonferansen hadde vi en fridag i Senegal før vi reiste tilbake til Mali. Da fikk Liv, landsstyreleder Hallgeir Solberg og jeg bli med de kvinnelige misjonærene i Senegal på tur til landsbyen der de hadde begynt med kronologisk bibelundervisning for ei gruppe kvinner på en gårdsplass.

Det var spennende å se hvor ivrige kvinnene var og hvordan de lyttet til teksten om Noa og arken, som var dagens fortelling. Kreative misjonærer hadde med seg ei balje og vatn og ungenes leikedyr på en flåte for å illustrere historien. (apropos de som ikke har vatn og såpe lett tilgjengelig. Vertinnen på gårdsplassen ønsket seg vatnet etterpå!)

Sikkerhetssituasjonen i Mali har vært slik at området nord for Senegalelva er rød sone. Vi var i landsbyen vår i februar, og da var det en episode med angrep og drap på en politimann 20 mil unna som gjorde at det ble bestemt at vi skulle se det an i løpet av mars om jeg kunne få dra dit igjen til påske. Det hadde jeg håpet, men så ble det altså koronaviruset som avgjorde saken. Det ble et par tilfelle av sykdommen i Senegal mens vi var der, men ingen var påvist smittet i Mali da vi dro. Nå er det kommet dit også, og den siste statistikken jeg så viser 10 dødsfall.

Vel tilbake i Mali hadde vi et par dager på oss før det skulle være Agenda 1 samling. Denne gangen hadde de nasjonale lederne som følger opp de ulike gruppene, hatt samling i Bamako i februar sammen med Svein Høysæter som kom fra Norge. Der hadde de forberedt undervisningen, så utrolig nok kunne seminaret for første gang siden starten for 3 år siden gå sin gang uten besøkende fra Norge. Samlingen gikk som planlagt på fredagen og lørdagen.

Dessverre kom ikke noen fra ”min landsby” i nord, for sjåføren vår var i Bamako på verkstedmed bilen, så de greide ikke å komme seg til bibelskolen på egen hånd. Det som gledet meg mest denne gangen. var at det kom 11 personer fra det området nord for elva hvor det har vært lite resultater av alt arbeidet som har vært lagt ned av mange misjonærer gjennom mange år. I den landsbyen Kristin og Harald Tveit akkurat hadde begynt å dra til da jeg kom i 1986, er det nå stor interesse og 8 unge menn kom og var i gruppe sammen med 3 døpte fra en landsby like ved. Jeg har jo fortalt tidligere om K som hørte om Jesus som barn og er den som har sørget for at nye nå får høre. Han hadde altså fått med seg mange, og heldigvis trivdes de og gledet seg over å være der sjøl om en slik samling var en ny opplevelse for dem. De nasjonale lederne var kjempeflinke, så det var flott å se at nå kan de greie undervisningen og alt det andre på egen hånd.

Agenda 1 er slik at de snakker mye sammen i grupper, og det de lærer skal de praktisere. Her studerer den nye kasonkégruppa en fargeillustrasjon som viser hvor lyst og godt alt var ved skapelsen, hvor mørkt det ble da synden kom inn i verden, og så er det jo påskeevangeliet med kors, frelse og glede og til slutt gullfargen på ny som skal vise den nye himmel og den nye jord der rettferdighet bor. Dette var praktisk og noe alle kan fortelle til andre. Lørdag kveld dro deltagerne hjem, og mandag kom K på besøk og fortalte at de på søndagen hadde begynt å fortelle til andre og de hadde bedt for ei sjuk dame som var blitt frisk.

I løpet av helga var det blitt klart at alle misjonærene skulle hjem, og på tirsdagen kjørte vi til Bamako. Onsdag kveld satt jeg på flyet. Siden jeg ikke fikk tatt avskjed med folk eller rydda og ordna opp etter meg, (ett hus der jeg har bodd de to siste årene og ett hus (”hytta mi”) nord for elva) kommer jeg til å dra tilbake en tur når det går an. Jeg regner med at det nok ikke blir før til neste år.

Jeg skulle egentlig reist hjem i begynnelsen av juni og så bli pensjonist.

Jeg vil gjerne takke alle som har støttet arbeidet og fulgt med gjennom disse brevene. Jeg tror jeg vil satse på å skrive et siste brev etter at jeg har vært ute og avsluttet ordentlig.

Jeg tenker på de i Mali, men nyter også våren i Norge. Stadig dukker nye blomster opp i takt med at snøen smelter. Nytt liv av daude gror. Det skal bli bra, skrives det både her og der nå.

Salmedikteren Svein Ellingsen døde palmesøndag. Mange har sitert hans tekster i det siste, og jeg avslutter med en av hans flotteste salmer (nr. 209 i salmeboka):

Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Du som var død er vår Herre i dag!
Kristus, du lever og står ved vår side
her hvor vi rammes av jordlivets slag.

Selv om vi føler oss svake i verden,
bærer vi med oss et grunnfestet håp:
Livets oppstandelse påskedagsmorgen,
underet skjedde på ny i vår dåp.

Livet og døden, ja, alt er forvandlet!
Dåps-vannet gjenspeiler regnbuens pakt.
Troen er gitt oss: Guds rike skal seire!
Mørket som binder oss, mister sin makt.

Løftet står fast når vår fremtid er truet:
Ingen skal rive oss ut av Guds hånd!
Engang skal Gud få sin skapning tilbake.
Verden bli frigjort fra fiendens bånd!

Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Livet er gjemt i et jord-dekket frø.
Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve.
Se i oppstandelsens lys skal vi dø.

Hilsen Karen

Takk for gaver til arbeidet. Det trengs mer enn noen gang. Når den norske krona er så svak, skaper det ekstraproblemer, fordi den lokale valutaen er knytta opp mot euro, mens budsjettet er i norske kroner. Du kan gi en gave med kort eller Vipps her.

Relatert innhold

Sel munnbind frå døropningar

I Ecuador selges klesplagg og munnbind frå døropningar, og sitron og mandarin fra midtrabbattar. Gatesalget blomstrar til tross for restriksjonar og koronavirus.

Read article "Sel munnbind frå døropningar"

– Wow, det var dette Gud mente

Direktør i det lokale selskapet R&R Services, Raul Asgarov, fikk for flere år siden et syn av mange barn på en slette. I dag leder han Normisjons arbeid på Barnehjemmet i Merdekan i Aserbajdsjan.

Read article "– Wow, det var dette Gud mente"

«Hva skjer med prosjektene nå?»

– Vi har et ansvar for de menneskene vi jobber med i misjonslandene våre. Det ansvaret håper jeg også at folk vil være med å bære med oss, selv om noe av arbeidet er redusert og det er restriksjoner og nedstengninger i mange områder, sier Internasjonal leder Tore Bjørsvik.

Read article "«Hva skjer med prosjektene nå?»"