Skriver ny historie

Midt i Phnom Penh, hovedstaden i Kambodsja, ligger Historymakers-internatet. Det ble startet i 2009 og drives av ekteparet Lysom og Sithoun. Etter erfaringer som unge studenter i byen fant de ut at de ønsket å hjelpe andre.

19. november 2019
Tekst Bjørn Aron Rydland
Foto Story & Media

Sithoun og Lysom sammen med barna.

– Etter at vi giftet oss flyttet vi inn på et lite rom sammen med andre studenter, forteller Lysom. 

Hverken Sithoun eller Lysom kommer fra Phnom Penh, og familiene deres hadde ikke råd til å skaffe dem et sted å bo. En bibelskole ble redningen, men etter fire år der gjorde de som mange andre; flyttet inn på et lite trangt rom i byen. Rommet ble brukt både som kjøkken, soverom og bad. 

– Etter tre år fant vi ut at vi ønsket å hjelpe andre studenter, forklarer Sithoun. 

De kunne ikke hjelpe andre studenter med å komme inn på universitet de ønsket, men de ønsket å gi dem et trygt og rimelig sted å bo. Etter mye bønn sendte de en søknad om støtte til å starte et internat. De begynte også arbeidet med et reglement for internatet.

– Etter å ha bodd fire år på internat hadde vi erfart hva noen av utfordringene på studenter kan være, og vi ønsket å lage et internat som skulle lage en trygg og god atmosfære, forteller Sithoun. 

Familie
Internatet ble kalt Historymakers-prosjektet. Målet er at studenter skal få fullført en høyere utdanning, få seg jobb og begynne å gi tilbake til samfunnet. Det vil være med å forandre Kambodsjas fremtid, derav tittelen «Historymakers». Kambodsja er avhengig av generasjonen som i dag studerer og vokser opp, ettersom mange med høyere utdannelse i generasjonen over mistet livet under Røde Khmer.

– Vi takker Gud for at vi fikk støtte og mulighet til å starte internatet, sier Lysom. De begynte med et lite internat for femten gutter i 2009. Etterhvert innså de at behovet var enda større for jenter enn for gutter. Lysom forklarer at for jenter er det enda vanskeligere å finne seg et trygt sted å bo, og de har i mange tilfeller større behov for trygghet og beskyttelse. Derfor startet de opp et separat jenteinternat i 2010. I 2012 flyttet de inn i bygget de er i dag, hvor både guttene og jentene er samlet.

På internatet lever studenter og ledere sammen som en stor familie. Alle bor sammen, med Lysom og Sithoun som foreldre. De passer på at alle har det bra, gir studentene råd når de trenger det og motiverer dem til å jobbe med studiene.  

– Vi deler også vår tro med studentene, forteller Sithoun. 

Omtrent halvparten av studentene er kristne når de flytter inn på internatet, mens så godt som alle er blitt kristne i løpet av tiden der. Når de flytter tar de med seg den kristne troen ut i arbeidslivet, og sprer Guds kjærlighet til hele Kambodsja. 

Møter behovet
I Prey Veng provinsen, helt på grensen til Vietnam, jobber en liten menighet hardt for å nå og hjelpe innbyggerne i området. Etter at de i 2011 fikk godkjenning for å bygge en kirke, merket menigheten et nytt behov i lokalsamfunnet: Boliger for studenter. Like ved siden av kirken hadde menigheten et lite skur, og gang på gang fikk de spørsmål fra studenter som ønsket å bo der. Menighetsrådet bestemte seg da for å bygge et eget internat på kirketomta, og i 2014 sto det første internatet, med plass til 25 studenter, ferdig. Kirka ligger sentralt i distriktet, og studentene som bor på internatet kommer fra områder hvor det er lang reisevei til nærmeste skole. 

– Alle kan søke om å bo på internatet vårt, forteller Em. De prioriterer dem som har dårligst råd og ikke mulighet til å bo noe annet sted, men hvis det er plass til flere kan alle som vil komme. Religion er heller ikke et krav for å få bo på internatet. De siste årene har flere av studentene som ikke kjente Jesus da de kom, blitt kristne. 

Sophekatra er 13 år, og har bodd på internatet i 3 år allerede. Han forklarer hvordan det å bo der har gjort ham voksen og selvstendig. På internatet bytter elevene på å gjøre ulike fellesoppgaver, som å lage mat, ta oppvasken og vaske internatet. 

– Jeg synes det er veldig fint å bo sammen med så mange andre på min alder, forteller han. 

De spiller fotball sammen, lager mat sammen og leser sammen. I et nybygg, som er finansiert med midler fra flere misjonsorganisasjoner, finnes det kirkerom, internat, kjøkken og lesesal. Lesesalen kan alle studentene i området få bruke, ikke bare internat-elevene.

Utvidelsesplaner
– En av utfordringene her er at vi kommer fra så mange forskjellige steder, forteller Chiva.

Hun har bodd på Historymakers-internatet i Phnom Penh i to år. På internatet bruker både ledere og studenter mye tid på å bli kjent med og forstå hverandre. Det er viktig for at de skal kunne leve sammen. Mange av studentene har til felles at de kommer fra en fattig familie. 

– Internatet er billigere enn alle andre tilbud i byen og maten er så god, forteller Buntoeum. Han har bodd på internatet i et og et halvt år. 

På internatet får elevene alt inkludert, også mat. Studentene betaler 30 prosent av kostnaden, 25 dollar, og Normisjon betaler de resterende 70 prosentene. De siste 10 årene har totalt 200 studenter bodd på internatet og fullført utdanningen sin. 

– Drømmen vår er å kunne starte opp et internat for elever på High School i alle provinsene i Kambodsja, forklarer Lysom. 

De opplever at spesielt for jenter er det vanskelig å fullføre studier hvis familien har dårlig råd. Mange må slutte på skolen tidlig enten for å jobbe med foreldrene sine eller flytte til Thailand for å jobbe der. Derfor ønsker de å starte et internat i hver provins slik at flere kan få muligheten til å fullføre studiene sine og få en høyere utdanning. 

– Nå har vi akkurat startet opp et nytt internat i Siem Reap, forklarer Sithoun. Lederne der er et ektepar som møttes på internatet i Phnom Penh. Internatene har det samme reglementet og det samme styret. 

– Den største velsignelsen vi kan gi studentene er at de får bli kjent med Jesus, sier Sithoun.


Saken sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 3/2019. Ønsker du å få Ferskvare gratis tilsendt i Posten? Du kan opprette et abonnement her.