Troens dommedag
Jeg måtte ta meg selv i det, her en dag da jeg litt sånn halvspydig fikk sagt til en kamerat av meg at «det der kan du jo ikke tro!» Først da gikk det opp for meg hva som egentlig er sykt: Jeg (prøver å) bruke ei to tusen år gammel bok som rettesnor for livet, hvor en mann ikke bare døde på korset han selv bar – for siden å bli reist opp til liv igjen, Han gjorde det slik at du og jeg skulle slippe unna straffen for det vi gjør galt, og slik få anledning til et evig liv med Gud.
17. april 2019
Tekst Stein Ole Kolstad Varhaug
Foto Adobestock.com
Tro på Ham
Dagen etter at Jesus mettet mer enn fem tusen med to fisk og fem brød, spør disiplene «hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» (Joh. 6, 28-29) hvorpå Jesus svarer at «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt» i det han peker på seg selv. Javel, så jeg skal tro på Ham, og la det være utgangspunktet for alt annet. Gjennom året tenker jeg at det skal jeg få til. Likevel kommer påska trofast tilbake, og stiller hele ideen på prøve: hva er det egentlig jeg tror på? Påska blir som en dommedag for troa mi. Klarer jeg å tro at dette faktisk er sant, og at det gjelder meg? Én side av saken er hvorvidtjeg klarer å tro – en annen er innholdeti det jeg tror på.
Innover og utover i eget liv
Når jeg så har valgt å tro på dette, er det et såpass stort valg at det bør få prege livet mitt. For om det skulle vise seg å være sant, må det virkelig være noe jeg ønsker at andre skal få del i. Nettopp derfor blir dette mer enn bare tro: den får konsekvenser til handling.
Troen påvirker meg altså i flere perspektiver: For det første virker den innover; Johannes oppmuntrer i et av brevene sine til å la hjertet falle til ro for hans ansikt. Det hjelper meg å fokusere, reflektere, be og daglig overgi livet mitt til Han som har skapt meg og som har en hensikt for meg.
Dette er et godt utgangspunkt for at troen også får virke utover. Hvordan lar jeg troen min få konsekvenser for mine omgivelser? Som en begynnelse kan jeg stille livet mitt til disposisjon som et redskap i det evig pågående arbeidet med å la stadig nye generasjoner og folkeslag få høre om Jesus. Det kan være på arbeidsplassen, i menigheten, blant venner – ja, der hvor jeg lever mitt liv. Dette utover-arbeidet trenger ikke verken drøye eller være komplisert. Det kan begynne i dag med en bestemmelse om å gradvis gjøre mine idealer til vaner.
Innover og utover i Normisjon
Vi ønsker forsamlinger og menigheter som søker sammen om å bli enda bedre kjent med hverandre og grunnlaget de eksisterer på. Med et slikt utgangspunkt skal vi gå frimodig ut i hverdagen for å gi omsorg til enkeltmennesker, bygge gode lokalsamfunn hjemme, og bidra til bedre levevilkår for mennesker på steder i verden hvor rettferdighet ikke råder.
La påska bli en liten dommedag for troen di. Tenk gjennom disse tre spørsmålene: Hva betyr budskapet om Jesu liv for deg? Hva blir du utfordret på? Hvordan kan du gjennom ditt liv bidra til at andre mennesker kjenner seg elsket av Gud og sendt til å gjøre godt?
Tro på Ham som Gud har sendt. La det få konsekvenser og ringvirkninger. God påske!