– Wow, det var dette Gud mente

Direktør i det lokale selskapet R&R Services, Raul Asgarov, fikk for flere år siden et syn av mange barn på en slette. I dag leder han arbeidet på Barnehjemmet i Merdekan i Aserbajdsjan.

Tekst: Sigrid Rege Gårdsvoll Foto: Normisjon

Det er ikke tilfeldig at Raul Asgarov jobber der han gjør.Da han for flere år siden gikk på disippeltreningsskole sammen med familien sin opplevde han at en lærer, midt under en under- visningstime, plutselig pekte på han og sa: «Gud vil at du skal vite dette: Du skal bli far til mange barn».

– Jeg fant senere ut at hun hadde en profetisk gave, sier Raul og ler. – Kona mi og jeg ble forvirra, vi hadde jo bare to barn. Jeg tenkte mye på det, ba om det og spurte Gud om dette virkelig kom fra han.

Noen år senere, i forbindelse med et kurs om kall fra Gud, opplevde Raul å få et syn.

– Jeg satt med kona mi på en slette der vi så på mange barn som løp rundt og lekte, forteller han.

Like etter fikk Raul utfordringen om å finne en måte å fortsette Normisjons prosjekter for barn med funksjonsnedsettelser.

Taleterapi og motoriske ferdigheter

Gjennom barnehjemmet i Merdekan og Heyat Ressurssenter (HRC) blir barna sett, og får hjelp til å utvikle egne motoriske ferdigheter.

På barnehjemmet i Merdekan har de fleste av barna har familier som av ulike årsaker ikke kan ta seg av dem hjemme. Andre er blitt forlatt av foreldrene. R&R Services’ team tilbyr terapi til barna med størst omsorgsbehov tre dager i uka, de andre to dagene driver de behandling på HRC.

Barn får hjelp til å snakke

Heyat Ressurssenter (HRC) er lokalisert i Normisjons kontorer i Baku. Akkurat nå kommer det ti barn med forskjellige behov to ganger i uka for å få terapi.

– Jeg elsker å jobbe med barn, sier logoped og teamleder Vefa. – Når barna lærer noe nytt og utvikler seg positivt gir det meg stor inspirasjon, det samme gjelder når mødrene blir glade. Jeg får energi av å se at barna får framgang. Det er veldig stort for meg.

Vefa jobber med taleterapi på HRC og er en del av Normisjonsteamet i Merdekan. Etter at hun var ferdig utdannet logoped jobbet hun først på et barnehjem med funksjonsfriske barn, før hun skiftet retning og spesialiserte seg på å arbeide med barn med funksjonsnedsettelser.

– Arbeidet vårt er viktig, og vi jobber hardt for at barna skal trives og få noe ut av terapien.

Når et barn kommer til senteret evalueres hun eller han, og terapeutene ser hvilke ting barnet trenger veiledning i. Det blir laget et opplegg og en begynner forsiktig med enkle oppgaver. På senteret gir de også foreldrene «hjemme- lekser» for å forsikre seg om at barna blir fulgt opp også i hjemmet.

De ser også at arbeidet gir resultater:

– Det var ei jente som kom hit som ikke kunne blåse en gang. Nå sier hun både vokaler og konsonanter. En annen jente med Downs syndrom kunne ikke snakke i det hele tatt, og nå kan hun snakke i hele setninger. Det er ingen foreldre som har tatt barna ut halvveis i opplegget fordi de ikke har vært fornøyde. Tvert imot kommer det flere og flere, sier Vefa

Nysgjerrighet gav jobb

– Det at foreldrene kommer hit med barna til senteret inspirerer meg til å jobbe. Jeg har gått på kurs og lært mye, men den kjærligheten jeg gir til barna, og den kjærligheten barna gir tilbake til meg er noe helt spesielt, sier Nurane.

Hun var den første som igjen begynte å jobbe på HRC etter at det ble gjenåpnet under R&R Services i 2016. Hovedsakelig jobber hun med finmotorisk trening, forståel- se, sosialutvikling og selvhjelp.

Nurane øver på motoriske ferdigheter med barna på HRC.

– Jeg kom til HRC mens jeg studerte sosialpsykologi. Jeg hadde alltid vært interessert i å vite mer om barn med autisme og Downs syndrom, og det var dette som ga meg lyst til å jobbe her. Andre gangen jeg besøkte senteret bestemte jeg meg for å begynne å jobbe som frivillig og ett år senere begynte jeg i vanlig jobb her, forteller Nurane.

Troen i sentrum

Nurane ble kristen etter at hun begynte å jobbe på HRC. Hun deler gjerne troen sin med foreldrene til barna på senteret.

– Jeg tenker det er veldig viktig å skape relasjoner og vennskap med folk. Hvis jeg deler troen min med dem uten denne relasjonen vil det ikke fungere like bra. Når jeg ser at de stoler på meg og forteller om et problem de opplever, prøver jeg å si hva Gud sier om dette problemet. Jeg pleier å si til foreldrene at selv om barna har spesielle behov så er de likevel skapt i Guds bilde. Det gir dem verdi, samme hvilken funksjonsnedsettelse barnet har.

Sammen med mannen sin reiser hun også jevnlig på turer til Sheki, nordvest i Aserbajdsjan, der de deler troen sin med andre.

– Vi har fått kontakt med en familie i Sheki gjennom Normisjon, de har en datter med en funksjonsned-settelse. Vi har begynt å lese i Bibelen sammen med denne familien, og begynner sakte men sikkert å se en forandring hos dem, forklarer Nurane.

Forteller eventyr

Aysel er en av foreldrene som tar med seg sønnen sin Davud (6) til HRC. Han har en psykisk funksjonsnedsettelse. Davud har fått behandling der i omtrent ett år. I løpet av denne tiden har Aysel sett en stor fremgang.

– Jeg ble anbefalt dette stedet av en venninne som kjente noen andre som kom hit med barnet sitt. Den lave prisen gjør at vi har råd til å komme hit med Davud. Vi er veldig fornøyde. Nurane jobbet en del med eventyr med han, og nå sitter han noen ganger hjemme og forteller eventyr for seg selv og for andre familie- medlemmer, sier Aysel.

Aysel forteller at behandlingen sønnen får på senteret betyr mye for henne. Det gjør hverdagen hennes lettere, og det gir håp for fremtiden.

– Det at vi kan ta han med et sted gir oss håp om at han kan bli bedre og få et bedre liv. Det at vi kan ta han med ut et sted og ikke bare la han sitte hjemme byr også på en positiv forandring for Davud. Jeg er veldig takknemlig.

Glede i arbeidet

For direktør Raul Asgarov, som ble fortalt at han skulle bli far til mange, betyr det mye at han får lov til å jobbe med å gi barn det de trenger. Han gleder seg over de utfordringene han møter i jobben, fordi han opplever at Gud bruker ham i tjeneste for disse barna.

– Jeg ser tilbake på profetien i dag og tenker «Wow, det var dette Gud mente», sier han med et smil.

– Å skape et slikt miljø for barn der de får det de trenger, det er jo det fedre gjør!


Saken sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 3/2020.

Ønsker du å få Ferskvare gratis tilsendt i Posten? Du kan opprette et abonnement her.

Relatert innhold

Lytter til Bibelen via en app

Normisjon arbeider blant flere folkegrupper der mennesker utsettes for fiendtlige holdninger og forfølgelse for sin tro. Les om folkegruppen som lytter til Bibelen gjennom en app.

Read article "Bibelen til kristne i det skjulte"

Nå kan du søke om GUS-stipend

Er du etablert i arbeidslivet, men kunne tenke deg å ta fri for å studere Bibelen? Gå Ut Senteret har nå etablert GUS-stipendet. Søknadsfrist 20.april.

Read article "Etablerer GUS-stipend"

Fra landsby til landsby på sykkel

– Relasjonsbygging har vært en viktig del av arbeidet i Mali. Det handler mye om at vi jobber på grasrota, lærer oss språket og kulturen i landet, skriver Karen Ekern.

Read article "Fra landsby til landsby på sykkel"