Takknemlighet

Den sterkeste og viktigste følelsen vi tar med oss hjem på sommerferie fra Senegal, er takknemlighet, skriver ettåringene Nora og Vilde.

Det har vært som et slag i ansiktet å innse alle privilegiene vi har i Norge. Det er klisje å si det, men noe som har vært en av våre dypeste gleder er de dagene vi har hatt både vann og strøm; og det på samme tid!

Tekst og foto: Senegal-ettåringer, Nora Borgen Hjorthaug og Vilde Tvenning Mæland

Takknemlighet for alle som tar seg tid til å høre oss prøve og feile på å lære et nytt språk. Takknemlighet over gode samtaler over en kopp med rykende fersk te. Takknemlighet for gode venner som viser deg byens beste skredder. Takknemlighet for å se hvordan Gud jobber i byen og med menneskene som bor her.

Te og handletur
En vanlig hverdag for oss i Senegal innebærer nettopp disse tingene. Det er glede og takknemlighet i alle de små tingene. Når vi er på markedet og handler inn frukt og grønnsaker, og havner i gode samtaler med folk som senere blir venner av oss. Eller når vi tilbringer hele formiddagen på stoffbutikken fordi handleturen inkluderer te, mye drøs og et hav av nye, vakre, afrikanske tekstiler.

Det må også nevnes at hverdagen vår innebærer å drive Sjiraffen barnehage. En hverdag med barn i 100 km/t har vært en sann glede, og det har utfordret oss. Det har vært veldig stas for oss å få delta i misjon på denne måten. Vissheten om at vi er med på et arbeid slik at flere får høre om Jesus har vært dyrebar.

Virkeligheten for de lokale
Likevel slår det oss med jevne mellomrom at denne romantikken vi føler for Senegal, ikke nødvendigvis gjenspeiler virkeligheten til de som bor her. Mange jobber lange dager og netter i varmen for å forsørge mennesker de er glad i. Andre bor i små stråhus, der rom for privatliv er helt uaktuelt.

Det har vært som et slag i ansiktet å innse alle privilegiene vi har i Norge. Det er klisje å si det, men noe som har vært en av våre dypeste gleder er de dagene vi har hatt både vann og strøm; og det på samme tid!

Respekten og takknemligheten for vann har økt betraktelig på disse månedene. Det har ikke alltid vært like enkelt å leve med alle disse problemstillingene så tett på sitt eget liv.

Takknemligheten og håpet som er i Jesus er likevel det som står seirende til slutt.

Gud leder
Vi føler oss utrolig velsignet som har fått være en del av team Senegal, landsbyen og nabolaget denne våren, og tror at Gud satt oss her i denne sesongen for en grunn. Det er en deilig følelse, men også vanskelig å føle at en utnytter privilegiet godt nok. Det er nok den største utfordringen også. Å verne om og å utnytte det at vi bor nettopp her og møter de vi møter; å se hvor Gud vil at vi skal gå og når han vil at vi skal handle.

Det er spennende med både troen og håpet på at Jesus har en plan for oss. Både når det gjelder hva vi kan gi, men like stort også hva vi har lært, erfart og fått tilbake.