Nyhetsbrev fra Karen Ekern mai/juni 2018

Red.anm.: I forbindelse med opprettelse av nye nettsider har denne og andre blogger blitt liggende upublisert. Vi beklager dette! 

Jeg er lei for at det har blitt så få brev fra meg i det siste, men nå prøver jeg å få sendt et livstegn igjen helt på tampen av Mali-oppholdet for denne gang. Jeg har hatt dårlig internett og problemer med å få sendt brev med bilder, men i dag fikk jeg endelig Wi-Fi.   I morgen reiser jeg til Bamako og videre til Norge om ei uke. Jeg blir hjemme til september, så jeg regner med å treffe mange av dere.

Bildene over viser en av gledene med å være her i vårhalvåret. Jeg bor der hvor de første misjonærene planta mangotrær, og nå har jeg virkelig fått nyte frukten.

Da jeg var i landsbyen G, nord for elva, like etter påske, holdt ungene til under de store mangotrærne og konkurrerte med kuene om å få tak i frukten. Store og små spiste mango i ett kjør.

Det var en gutt som klatra opp i et høyt tre, greina brakk og han falt ned og døde av skadene, så den ene ettermiddagen ble det en trist begravelse.

Det er ikke så sjelden vi hører om ulykker der folk faller ned fra trær, og for et par uker siden skjedde det med ham som ser etter misjonens eiendom og hus i G. Han måtte på sjukehuset med brudd. Vi ber om at han kan bli helt i orden igjen.

Direktør Therese og jeg er de eneste misjonærene som er her fast og ikke bare på kortere opphold dette året. Vi har fulanietternavn begge to, og vi har virkelig levd opp til det å ha et nomadenavn. Vi har begge to vært mer på farten enn vi kanskje hadde foretrukket.

Jeg har i mange år jobbet i området der det er få kristne og hvor det ikke er noe fungerende menighetsliv hvis misjonærene ikke er der. Her nede ved elva er det en menighet med mange menneskelige ressurser. Det er både kvinner og menn som har gått på bibelskolen, de har ungdomskor som synger hver søndag, det er søndagsskole, og noen drar til andre landsbyer for å evangelisere. Nylig ble 3 voksne og 5 barn døpt i en ny landsby nord for elva uten at en eneste misjonær har vært der. I en slik situasjon er opplæring av menighetslederne er en prioritert oppgave. Jeg har prøvd å finne min plass og noe fornuftig å gjøre, og ser at det er viktig å kunne oppmuntre og kanskje se dem som faller litt utenfor sosialt og ofte blir glemt.

Det har ikke blitt så mange lange sykkelturer på meg dette året, men lørdag 12.mai skulle jeg være til stede på navnedagen til ei lita jente som ble oppkalt etter meg.  Sammen med onkel Adama sykla jeg dit fredag og hjem lørdag ettermiddag. Vi ble ganske slitne, men vi kom oss fram og tilbake selv om det var bortimot 3 mil en vei. Med svak motbakke, litt motvind og minst 40 varmegrader, ble det veldig varmt å sykle på asfalten, så hjemover valgte vi å ta ”sykkelstier” gjennom flere landsbyer. Vi rakk akkurat hjem før det ble mørkt og fikk med oss en vakker solnedgang da vi satt i båten over elva.  

Her er jeg med Karen, som er 3 uker gammel. På det andre bildet blir håret på hodet barbert bort, slik det er tradisjon på navnedagen. Jeg var med på tilsvarende dag den gangen mora hennes var nyfødt. Men det var en stor forskjell, fordi mor faktisk ble døpt. Faren var av de første som gikk på bibelskolen, men han døde rett etter skoleslutt. Da ble enka og 3 små barn gitt til en bror som ikke var positiv til kristentroen. De har ikke hatt det så greit, men nå er onkel Adama akkurat ferdig på bibelskolen. Han var bare et par år da faren døde, og søstera, som er Karens mor, et par år eldre. Hun husker ingenting fra tida på bibelskolen og har ikke fått noen kristen oppvekst, men nå har vi altså kontakt igjen, så her må jeg prøve å følge opp.

Nesten uansett hvor jeg kommer, opplever jeg at det er noen som kjenner meg igjen. I den vesle grenda hvor det var navnedag, er det 4 storfamilier. De er mange på hvert tun, og det kryr av unger og ungdommer. Flere av de unge konene var fra steder der vi hadde lese- og skriveopplæring i Helsehageprosjektet. Som regel ligger bøkene igjen i foreldreheimen, og dit de kommer, fins det sjelden bøker. Jeg hadde heldigvis med meg noen hefter skrevet på kasonké, så jeg fikk gitt dem litt lesestoff. Vi har veldig mange småhefter på kasonké, så jeg har begynt å selge bøker på ferjeleie, der kasonkéene kommer på vei til eller fra byen. Vi kan oversette og produsere bøker, lære folk å lese og skrive, men det får jo ikke så stor effekt hvis lesestoffet bare blir liggende på lager.

For et par uker siden var jeg sammen med bibelskolekomiteen og to av de som kanhage fra Helsehageprosjektet, for å planlegge driften av hagen på bibelskolen. Det er et ganske stort område som i litt for lang tid har fått dårlig stell, så det er mye å gå løs på, men det er store muligheter for å få mye ut av det.  Jeg håper å se stor forskjell i bibelskolehagen når jeg kommer tilbake til høsten.

Det har ikke blitt noen stor fest og lansering av Jesusfilmen på kasonké, men den er blitt vist flere steder til stor begeistring. Her har den ene  nattevakta sett filmen utallige ganger. Når hans venner og bekjente ber om å få se, låner jeg dem PC-en et par timer, og det er faktisk noen som stadig kommer igjen for å se en gang til. En av våre ansatte nord for elva, er svært ivrig og viser nesten daglig filmen for enkeltpersoner eller små grupper og får mange fine samtaler med folk.

Vi merker ikke mye til ovale helger og røde dager i kalenderen her. Mai er faktisk en veldig slitsom måned fordi det begynner å bli fuktig, og da er varmen enda mer tappende enn ellers. 

Det har imidlertid vært usedvanlig behagelige nattetemperaturer helt til slutten av april, så når jeg har vært hjemme, har jeg sovet godt i soverommet mitt på taket.

De siste ukene har jeg sovet inne i luftavkjølt rom. Mange er slitne og trøtte pågrunn av lite søvn, og forteller stadig at det er vanskelig å få sove i varmen, og mange sliter med sykdom i tillegg.  I natt kom første ordentlige regnet her, så det var kjærkomment. Nå ber vi om ei god regntid der det kan komme nedbør med passelige mellomrom for det som skal vokse og gro og gi mat.

Hilsen Karen

Det er tida for en ny dyrkingssesong. Mange har lite mat fordi det i fjor ble lite regn og dårlige avlinger. Vi skal dele ut mat til de som trenger det aller mest. Takk til dere som allerede har fått giro og gitt til dette. Hvis du ikke har fått gitt penger, men gjerne vil bidra, kan du gjøre det her.