Gjennestad satser på fornybar energi
Hele 82 prosent av oppvarmingen på Gjennestad i Vestfold skjer med fornybar energi. Totalt for hele virksomheten er 76 prosent av energiforbruket fra fornybare kilder. – Vi må tenke på klimaet og ta vare på skaperverket, sier Geir Fossnes, leder for Gjennestad Drift.
Tekst og foto: Arne Sæteren – Publisert 18.05.2025
Den Normisjon-eide skolen og bedriften er langt framme med miljøfremmende tiltak og har i flere avisoppslag blitt fremhevet som en pioner på dette området.
God markedsføring
– Dette er utvilsomt god markedsføring for oss, både av skolen og Gjennestad Drift, som hagesenteret er en del av, mener Geir Fossnes og legger til at denne satsingen på lang sikt gir en økonomisk gevinst.
Fossnes har vært daglig leder for Gjennestad Drift siden 2011. Da ble forretningsvirksomheten og skolen etter pålegg fra myndighetene skilt, og Gjennestad Drift ble etablert.
Som daglig leder har Geir Fossnes gått i front for denne omleggingen til fornybar energi*, og både som bedriftsleder og privatperson ivrer han etter å redusere forbruket av fossile energikilder som bensin og diesel.
– Hvert menneske i Norge forårsaker i snitt utslipp av åtte-ni tonn med CO2 (karbondioksyd). Det verste er flyreiser, en tur til og fra Thailand, forårsaker et utslipp per passasjer på hele to tonn, forteller han.
- Eksempler på fornybare energikilder er vannkraft, vindkraft, solkraft og bioenergi. (Kilde: Store norske leksikon 2023).
Senk farten på motorvei
Geir Fossnes kjører elbil privat, men han mener at de som kjører bensin- eller dieselbil også kan være med og redusere utslippet av CO2.
– Hvis vi senker fartsgrensen fra 110 til 90 kilometer på motorveiene, sparer vi 20 prosent drivstoff og dermed også tilsvarende i utslipp av CO2. Dessuten blir kjøreturen 20 prosent rimeligere. Hvis vi legger oss i høyre kjørefelt, bak trailerne, på motorvegen, sinker vi ikke trafikken, mener han.
Vannbåren varme
Gjennestad består av skole- og internatbygninger, veksthus, hagesenter, verksteder og kontorbygninger på til sammen 35 200 kvadratmeter.
– Hele arealet varmes opp med vannbåren varme fra et biobrenselanlegg. Der fyrer vi med naturtørket flis som er rester etter skogsdrift. Dessuten har vi montert 2500 kvadratmeter med solceller, forteller Geir Fossnes.
Solcellene er montert på tak og vegger mot øst og sør.
– Selv om solceller mot sør gir mer energi i løpet av en dag, har vi også montert noen mot øst slik at vi får utnyttet sola om morgenen og formiddagen. Det er på denne tida av døgnet vi bruker mest strøm, forteller han.
Tar vare på overskuddstrøm
Eventuell overskuddstrøm kan Gjennestad selge tilbake til nettselskapet, men de har nå installert et styringssystem som gjør at de kan lagre energien.
– Ved å selge strømmen til nettselskapet får vi spotpris, og den varierer sterkt. Det hender også at den er negativ slik at vi må betale for å levere strømmen. Men nå sender vi strømmen i stedet til en kjele som lagrer energien i en stor buffertank som inneholder 140 000 liter vann, slik at vi kan bruke denne varmen når sola har gått ned og solcellene ikke produserer strøm, forklarer han.
Overskuddsenergi blir også tatt vare på i noen av veksthusene. Overskuddsvarme fra sol og innebelysning kan lagres i et vannbasseng slik at energien kan brukes til å varme veksthusene om natten.
– Vi skulle gjerne kommet litt lenger på dette området slik at vi kan lagre overskuddsvarme fra sommer til vinter, medgir Fossnes.
Ladestasjoner for elbil
På Gjennestad har to selskaper etablert hurtigladestasjoner for elbiler og en del av inntektene fra disse tilfaller Gjennestad.
– Dette er med og underbygger vår klimaprofil, og det har skapt begeistring blant våre kunder på hagesenteret. Her kan de lade mens de handler eller tar en matbit i kafeen vår, forteller han og legger til:
– I løpet av de siste årene har vi byttet ut fem fossilbiler med elbiler og vi bruker seks elmopeder til transport inne på området. En stor del av vår varetransport ellers er også klimavennlig. Vi har seks varebiler og tre lastebiler som går på biogass. Denne gassen lages av matavfall, husdyrgjødsel og annet organisk avfall. Vår fornybarandel av energi til transport er i dag på 49 prosent.
Massivtrehus
Gjennestad har historie helt tilbake til 1946 da planleggingen av en hagebruksskole i Indremisjonsselskapets regi startet for alvor. Siden da har skolen vært i stadig utvikling og består av bygninger fra ulike tidsepoker. Siste tilskudd på stammen er en undervisningsbygning bygd i massivtrevirke, og var det første massivtrehuset i Norge fra norsk fabrikk med norsk trevirke.
– Trekonstruksjon kommer fra Åmot i Telemark, tømmeret fra Numedal, trefiberisolasjonen fra Gjøvik og skiferen fra Oppdal. Huset er uten plast i vegger og tak og er kledd med 100 prosent malmfuru fra Telemark, forteller han.
Størst omsetning
Gjennestad drift har i dag over hundre medarbeidere, og er det hagesenteret i Hageland-kjeden som har størst omsetning. I tillegg til planter selger senteret blant annet hagemøbler og hageredskap. For noen år siden ble også en kafe, Cafe Orkidé, åpnet inne på senteret og det selges egenproduserte bakevarer.
Hvert år leverer veksthusavdelingen på Gjennestad en million sommerblomster til norske kommuner. Den største kunden er Oslo som alene kjøper 300 000 planter. I tillegg har veksthusene stor produksjon av urter, og i Vestfold og Telemark kan disse kjøpes hos to av tre av matvarekjeder.
Snart pensjonist
Geir Fossnes har selv vært elev på Gjennestad og han ble ansatt der første gang i 1977.
– Jeg har også jobbet andre steder, men har i årenes løp hatt åtte ulike stillinger på Gjennestad, foreller han.
Men nå er det snart slutt. Til høsten fyller han 70 år, og 30. juni har han sin siste arbeidsdag der.
– Jeg kommer til å savne alle de gode smilene som møter meg og de gode samtalene, men jeg kommer ikke til å savne ansvaret som jeg har, avslutter han.