– Vi treffer en nerve hos menneskene vi møter på gata

– Vi føler at Gud er med oss, og at vi treffer en nerve hos menneskene vi møter på gata, forteller Jakob Gåre, leder for evangeliseringsarbeidet i Storsalen i Oslo.

Tekst: Arne Sæteren – publisert 22.09.2025

Jakob Gåre (28) arbeider som diakon i Jar menighet i Bærum, og er engasjert på fritiden i Storsalen. Han forteller at evangeliseringsarbeidet i Storsalen har vært organisert gjennom egne team og det tverrkirkelige teamet Håp for Oslo.

– Nå er vår innsats først og fremst i Håp for Oslo. Det er et tverrkirkelig samarbeid Storsalen har sammen med blant annet IMI-kirken Kollektivet, Kristent Fellesskap (KF), HÅP, og misjonsorganisasjonen Steiger, forteller Jakob Gåre som er med i et lederteam på tre personer, sammen med representanter fra to av de andre menighetene.

Glød for evangelisering

Jakob Gåre er opptatt av at Storsalen skal være en menighet med en glød for evangelisering. 

– Det betyr ikke at alle må gå ut på gata for å evangelisere, men jeg ønsker at vi skal ta misjonsbefalingen på alvor og være et vitne blant venner, naboer og andre vi møter, understreker han

Håp for Oslo fikk en flying start sommeren 2022 da massemønstringen The Send ble arrangert på Fornebu. 

– Uka før konferansen var det ulike evangeliseringsframstøt i Oslo, blant annet en inspirasjonssamling i Storsalen med 800 mennesker. Dette inspirerte menighetene til å følge opp med gateevangelisering, og i november det samme året var det første teamet ute på gata i Oslo, forteller Jakob Gåre.

Jernbanetorget

Teamene fra Håp for Oslo konsentrerer seg om Jernbanetorget, nedre del av Karl Johans gate og området mot Operahuset. Her samles de om kvelden den siste fredagen i hver måned, uansett vær.

– Vi har blitt inspirert til en form for kreativ evangelisering. Det kan være installasjoner bestående av dans eller en enkel form for teater. Ofte har vi med oss tavler, hvor folk vi kommer i kontakt med  kan skrive, for eksempel hva de tenker kjærlighet er, på tavla. Da spør vi gjerne hvorfor de skrev det de gjorde, og det gir oss et godt utgangspunkt for en samtale, og en samtale på deres premisser. Vi er opptatt av å bruke et språk de forstår, møte dem der de er, og være oppriktig nysgjerrige på hvem de er slik at de opplever at vi bryr oss om dem. Så kan vi dele evangeliet inn i de tingene de står i og er opptatt av, forteller Jakob Gåre.

God atmosfære

På Jernbanetorget har de med et band som spiller, og det er med og skaper en god atmosfære.

– Generelt virker det som om de vi møter, synes det er godt å snakke med oss. Vi blir fort en kontrast til de mange aktivistgruppene i Oslo, som ofte er høylytte og kan virke påtrengende. Det ønsker ikke vi å være, understreker han.

Før teamene går ut i byen samles alle i Storsalen der en av pastorene i de involverte menighetene deler et ord fra Bibelen før de ber og lovsynger sammen. 

– Ikke alle som kommer kjenner hverandre, derfor er det fint å kunne samles om det vi har felles før vi går ut, sier han og understreker at de som er med, får en grundig innføring i verdiene som menighetene enes om, og som skal prege samtalene på gata.

30 personer i snitt

Jakob Gåre forteller at det varierer fra gang til gang hvor mange som er med disse kveldene og hvor mange av dem som har Storsalen som sin menighet. 

– Fra de om lag 30 personene som i gjennomsnitt er med ut fra gang til gang, er vi fra vår menighet kanskje to-tre faste. På det meste har vi vært opp mot 15 fra Storsalen, sier han. Jakob erkjenner at han gjerne ser flere fra menigheten bli med i arbeidet.

– Vi er den eneste lutherske menigheten involvert, og jeg tror kanskje vi med vårt uttrykk kan nå inn til litt andre type folk enn de som kommer fra karismatiske sammenhenger, sier han og legger til at han samtidig har forståelse for at ikke alle er like fortrolige med å evangelisere på gata.

Jakob Gåre forteller at i hvert fall 20–30 personer har kommet til tro i løpet av de årene Håp for Oslo har vært aktive. 

– I det siste har vi opplevd at noen kommer til tro nesten hver kveld vi er ute, og også vi, merker den generelle utviklingen i samfunnet om at flere og flere er åpne for Gud og ønsker å snakke om tro. Vi føler at vi treffer en nerve og at Gud er med oss.

Avstandsforhold

Jakob Gåre merker at en del mennesker på hans alder og eldre generasjoner er skeptiske til kristen tro og har et avstandsforhold til kirke- og kristenliv. 

– Mange i disse generasjonene har vært eksponert for en forkynnelse fra svovelpredikanter der synd og dom ble sterkt betonet. Det har satt sine spor. Vi fornekter ikke disse aspektene ved evangeliet, men det må forkynnes på en måte som ikke skyver mennesker bort. For oss er det viktig å forkynne tydelig om Guds kjærlighet til folk og ikke møte dem med fordømmelse, understreker han.

– Ungdom mellom 15 og 20 år er derimot mer åpne. De har ikke hørt slik forkynnelse og er derfor ofte nysgjerrige og åpne for å høre om Jesus, legger han til. 

Også vinne venner

En viktig pilar i dette evangeliseringsarbeidet er oppfølging av nye kristne og mennesker man får god kontakt med. 

– Vi er opptatt av at de som er med i teamene, har interesse for mennesker og hva de er opptatt av. De skal ikke bare vinne dem for Jesus og si «hade», men også som venner som blir fulgt opp videre og invitert inn i en menighet, understreker Jakob Gåre.

En av Jakob Gåres oppgaver er å administrere dette arbeidet og han er derfor litt mindre i frontlinjen enn mange av de andre medlemmene i arbeidet. Men han kan fortelle om gode opplevelser som har satt seg i minnet:

Ute av drift

– Vi hadde en «flashmob» (det vil si en spontan koordinert dans) på Karl Johan der vi hadde på oss masker og alle til slutt la seg ned på bakken. En i teamet reiser seg, tar av seg maska og sier at vi lever i et samfunn hvor alle skjuler seg bak en maske, men at Gud ser rett gjennom våre masker og kjenner oss fullt og helt, slik vi er. Mens dette skjedde, gikk ei ung jente inn i kiosken ved siden av for å kjøpe softis, men maskinen der var ute av drift. På vei ut for å finne en annen kiosk, ble hun møtt av et av våre teammedlemmer, som trodde at denne jenta var en del av teamet, og overrakte henne derfor et kamera og spurte om hun kunne filme dansen. Litt overveldet sa hun bare ja og mens hun filmet, ble hun grepet av budskapet. Hun ble med oss tilbake til Storsalen, og kunne dele fra scenen at hun hadde tatt imot Jesus. Det er utrolig hvordan noe så tilfeldig som en softismaskin som var i stykker kan føre til noe så stort, avslutter Jakob Gåre.