Stadig flere tar imot Jesus på skolene

– Skolene våre er uten tvil en misjonsmark, og vi kan glede oss over at elever blir kristne. Det er ikke de store tallene, men det er stadig flere som tar imot Jesus, forteller Marit Elisabeth Berling, skoleutvikler i Normisjon. 

Tekst: Arne Sæteren – foto: Kine Vik Ravndal – publisert 14.11.2025 

Marit Elisabeth kom rett fra nattoget etter en ukes tur i Trøndelag til dette intervjuet. Hun hadde da besøkt Norkirken Trondheim Salem, Øya videregående skole, Trondheimsfjord folkehøgskole (tidligere Fredly), Kristen videregående skole Trøndelag (KVT) og Gå Ut Senteret (GUS). 

Nå, fire måneder ut i høstsemesteret, konstaterer hun at situasjonen er veldig forskjellig ved Normisjons skoler. 

– Elevtallene varierer. Noen har fulle hus, mens andre sliter med å fylle internatene. Størst forskjell er det blant folkehøgskolene der noen bare har rundt 50 prosent belegg. Dessverre ser det også ut at trenden fortsetter nå når søkningen og opptaket for neste skoleår nå er i gang, forteller hun, og fortsetter: 

– Men det er også mye å glede seg over. Folkehøgskoler som er kjent for å ha en klar kristen profil tiltrekker seg mange søkere og har fulle hus. Det er gledelig, og er et uttrykk for at mange er nysgjerrige og åpne for Bibelens budskap. Oppslutningen om kristne møter er god, og ved flere skoler er det kollektiv bibellesing. 

– En misjonsmark 

Marit legger til at denne søkningen etter åndelige verdier ikke bare gjelder folkehøgskolene og viser til at på Kristen videregående skole Trondheim er det mange som bruker midttimen til å lese i Bibelen. De planlegger også å gjøre dette sammen.  

– Skolene våre er uten tvil en misjonsmark, og vi kan glede oss over at elever blir kristne. Det er ikke de store tallene, men det er stadig flere som tar imot Jesus. Skolene har et lavterskeltilbud der elevene føler seg ivaretatt og de kan være nysgjerrige og stille spørsmål om kristen tro, forteller Marit og legger til: 

– På flere skoler er det dannet mange ulike grupper, blant annet bibelgrupper, som elevene selv leder og dette fungerer derfor også som ledertrening. 

God søkning til videregående skoler 

De videregående skolene har godt belegg og søkningen til neste skoleår viser den samme trenden. For bibelskolene er statusen noe annerledes. Bibelskolen i Grimstad har nesten fullt hus, mens Acta bibelskole i Stavanger og Gå Ut Senteret i Trondheim har ledige plasser. 

– På GUS har det i flere år vært god søkning til linja Global disippel, men dette året er det færre som ønsker dette studiet. Linja Bare bibel derimot er full. Hva som er årsaken, er vanskelig å si, medgir Marit. 

Samarbeid med NLA 

Normisjon er medeier i NLA Høgskolen og i høst har skolen kommet med ønske om et tettere samarbeid. Et det et behov vi kan være med og fylle? spør NLA. 

– I begynnelsen av desember skal det derfor være et møte mellom Normisjon og Acta og musikkseksjonen ved skolen. Et tema da blir om det er mulig å få til et samarbeid om Soul Children. Kanskje høgskolen kan tilby en utdanning som er skreddersydd for dette korarbeidet? spør Marit. 

– Dette er gledelig, og det er nettopp min oppgave å være med og sammenkoble de enkelte enhetene sammen. I Normisjon sentralt ønsker vi å bevisstgjøre vår rolle som skoleeier, blant annet gjennom tettere kontakt med skolene. Vi gjør ikke dette for å kikke dem over skulderen, men for å kunne inspirere og bidra til sammenkobling skolene imellom og knytte dem sterkere til regioner og menigheter i Normisjon, fortsetter hun.  

Tok med regionleder 

På skolebesøkene i Trøndelag var også Kine Vik Ravndal, konstituert regionleder i Region Trøndelag, med.  

– Jeg ønsker at kontakten mellom skolene og regionene skal bli styrket, og jeg er også glad for den kontakten som noen av våre menigheter har med skolene. Et eksempel er Norkirken i Sandefjord som i høst får besøk av tsjekkiske ungdommer og de skal bo på Gjennestad og ha opplegg for elevene på skolen, forteller hun.  

Kontakten styrkes 

Marit mener at det for noen generasjoner siden nok var tettere bånd mellom skolene og eierne, og også mellom misjonsfolket og skolene enn det har vært de siste ti-årene.  

– Denne kontakten er nå i ferd med å styrkes igjen. Vi ser en større bevissthet på våre skoler om deres tilhørighet til Normisjon og en tettere kontakt mellom de ulike skolene i vår organisasjon, forteller hun. 

Etter flere år som lærer på Bibelskolen i Grimstad begynte Marit Elisabeth for fire år siden i en nyopprettet stilling som skoleutvikler i Normisjon. 

– Min jobb er å profilere Normisjon og gi organisasjonen et ansikt på skolene. Jeg satte meg derfor som mål da jeg begynte om å besøke alle de 29 skolene Normisjon eier eller er medeier i. Det klarte jeg i løpet av de to første årene, og nå er jeg i god gang med runde nummer to. 

Protester mot folkehøgskolekutt 

I høst har regjeringen foreslått å redusere andelen av studielånet som kan gjøres om til stipend fra 40 til 15 prosent for folkehøgskoleelever. Dette har ført sterke protester og det er samlet inn over 35 000 underskrifter mot dette forslaget. Svært mange har protestert gjennom leserinnlegg og protestene har også kommet fra Arbeiderpartiets egne rekker. 

Marit har også, sammen meg Kjetil Vestel Haga, generalsekretær i Normisjon, tatt til motmæle mot regjeringens kuttforslag i et leserinnlegg: 

«Å redusere stipendet for folkehøgskoleelever er ikke et nøytralt budsjettgrep. Det er et verdipolitisk signal om at fellesskap og livsmestring ikke lenger prioriteres.  

I stedet for å bygge ned et skoleslag som i 160 år har vært en dannelsesinstitusjon for hele landet, bør regjeringen styrke det.  

Norge trenger ikke færre – men flere – folkehøgskoleelever.» 

– Politisk motvind 

– Det er ikke tvil om at friskolene politisk sett seiler i motvind. Derfor er det viktig å få fram hvor viktige disse skolene er, både for barn og unge. Foreldreretten til å velge skole må vi verne om. Det er en menneskerett, avslutter Marit Elisabeth Berling.