Gud kan sannelig virke på ulike måter for at nye folkeslag skal bli kjent med han. Denne gangen skjedde det gjennom et ganske tørt eiendomsseminar.
Tekst og foto: Bård Rebbestad Løkken – publisert: Ferskvare 4, 2025/03.02.2026
Normisjon Bangladesh har et pågående prosjekt hvor de underviser fattige bønder om hvordan de kan beskytte seg mot at rike, griske mennesker tar kontroll over jordflekkene de har.
Santalene er en folkegruppe som har mistet mye land til mennesker som på kynisk vis utnytter fattige bønders begrensede evner til å beskytte seg mot bryske og gjerne korrupte advokater som forlanger å overta eiendommen deres.
Jeg var med på et av disse seminarene og la merke til en gjeng karer som ikke var santaler.
Jeg spurte noen andre på seminaret om hvem de var. De er turier, fikk jeg til svar. En liten folkegruppe som holder til i området her. De er svært fattige og eiendomsløse.
Da dukket det et naturlig spørsmål opp: Hvorfor er de på et eiendomsseminar, hvis de ikke eier noen eiendommer? Mulig de lurte seg med for å få litt mat og drikke?
Begynte å undersøke
Nysgjerrigheten våknet, og sammen med den lokale staben bestemte vi oss for å finne ut mer om denne lille folkegruppen. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort.
Hverken myndighetene eller andre organisasjoner hadde særlig oversikt. Derfor måtte vi sette i gang selv.
Gjennom via-via-bekjentskaper fikk vi ordnet et besøk til en av landsbyene deres. Langt ute på landsbygda holder de til, rett ved den indiske grensen. De er lavkastehinduer, men praktiserer en litt uvanlig form for hinduisme som en god del andre hinduer ikke synes noe om.
De er derfor utenfor på mange måter: kastemessig, religiøst, etnisk og med betydelig analfabetisme, arbeidsledighet og uten jord å dyrke.
Vanskelige liv
Når vi kommer inn i landsbyen blir vi tatt varmt imot. De har fått beskjed om at vi kommer, og hele landsbyen har møtt opp for å hilse på.
Vi får plastikkstoler å sitte på, mens turiene setter seg på presenninger de har lagt utover bakken. Borte i hjørnet av den lille åpne plassen er det en inngjerdet statue av en litt sjelden form av guden Shiva. Hans oppgave er å gi beskyttelse til landsbyen.
Hensikten med besøket er mest å bli litt kjent, få innblikk i hvordan de lever, om det finnes andre organisasjoner som jobber blant dem og hva slags utfordringer de strever med.
De forteller om en vanskelig hverdag. Omtrent ingen har fast jobb.
Når det er innhøstingstid, får en del jobb på rismarkene, men nå er det stadig flere traktorer å se blant bøndene her også, og da blir behovet for arbeidskraft mindre.
Ofte må både unge og gamle gå sultne til sengs.
Kartlegging av behov
Jeg spør om de har hørt om noen kristne turier. Svaret er at det har de aldri hørt om. Det tror de ikke finnes.
Deretter spør jeg om det er noen andre folkegrupper de har et godt forhold til. De svarer santalene. Det oppleves som et gudsendt svar, for ønsket vårt har hele tiden vært å involvere santalkirken i et eventuelt arbeid blant turiene.
Til slutt spør jeg om hva de først og fremst har behov for. En mann i trettiårene reiser seg opp og sier med klar stemme: Det vi virkelig har behov for er bedre utdanning, helse og arbeid!
Mannen presenterte en god oppsummering.
Jobbe sammen
Siden det første møtet har våre medarbeidere besøkt alle de nitten landsbyene i området, og samlet ulike typer informasjon om turiene.
Vi har hatt flere møter med santalkirken for å snakke om hvordan et samarbeid kan se ut. I etableringen av nye prosjekter er det viktig å gå rolig frem og la landsbyboerne selv få definere hva de trenger, og på hvilken måte.
Det finnes mange prosjekter hvor kun noen utenfra har bestemt hva en landsby trenger, og da blir det lokale eierskapet og oppfølgingen så som så.
Et typisk eksempel er i byen en halvtimes reise fra hjemmet vårt. Der gav noen nye toaletter til en svært fattig gruppe som bor i et avgrenset området i slummen.
Toalettene var nok fine da de kom, men nå er de tette og ubrukelige fordi ingen har holdt dem vedlike.
Fotball som misjon
For Normisjon Bangladesh er det en velsignelse at vår nye direktør, Rana Mazumder, har lang erfaring med denne typen pionerprosjekter. Han vet hvilke spørsmål som er riktige å stille.
Vi ønsker å nå turiene med utvikling og hjelp for både ånd, sjel og kropp. Første steg blir kroppen.
Før jul arrangerte vi en fotballturnering mellom turiene og santalene. Et lite problem med det, er at santalene er kjent for å være gode i fotball, mens turiene er ikke er det.
For at turiene skal komme fra det med størst mulig ære i behold, er beskjed gått ut i klartekst fra direktør Rana: Make sure the Turi team wins the tournament!