Dugnad er det fineste ordet i det norske språket, har det blitt
sagt.
stock.adobe.com
I 2004 ble ordet dugnad kåret til Norges nasjonalord av NRK-programmet Typisk norsk, og i ordbøkene defineres det slik:
felles, ulønnet og frivillig arbeid, ofte av praktisk karakter
Da norske idrettsutøvere og deres støttespillere ble hedretunder årets idrettsgalla i januar, var naturlig nok dugnad et tema. En uke senere ble dugnadsinnsats også berømmet et annet sted i landet. I Stavanger ble Normisjon og Actas frivillighetspris delt ut under MER-konferansen og Normisjons 25-årsjubileum.
Bruktbutikken Bevar på Aksdal i Rogaland fikk årets pris og en sjekk på 10 000 kroner. Bevar Aksdal er en verdig representant for Normisjons 16 gjenbruksbutikker.
Rundt 500 mennesker er med på den dugnaden Bevar-butikkene står for. Ingen av medarbeiderne har lønn, og i løpet av 15 år har butikkene totalt gitt 45 millioner til Normisjons arbeid.
I sin begrunnelse sa juryen for frivillighetsprisen:
«Det hadde ikke gått uten dere frivillige. Tusen takk til dere alle for den innsatsen dere gjør!»
Men det er ikke bare gjenbruksbutikker som nyter godt av dugnadsinnsats.
Uten dugnad hadde det ikke vært noen misjonsorganisasjoner, humanitære organisasjoner eller idrettslag.
Dugnad handler ikke bare om å spare penger. Dugnadene betyr også mye for samhold og trivsel. Her møtes kjente og ukjente, og i tillegg til å gjøre en innsats får de også del i et sosialt fellesskap og generasjoner knyttes sammen.
Mange i vår sammenheng ser nok opp til forkynnere og misjonærer, og hvor fint det må være å ha en slik oppgave. Men hva hadde de fått utrettet uten baktroppene, dugnadsgjengene?
Tenk derfor stort om din innsats når du klipper plenen på leirstedet eller vasker vinduene på bedehuset.
Til dere som år etter år er med på dugnader i misjonssammenheng: Takk for innsatsen. Den er med og legger til rette for at flere mennesker skal få høre om Jesus