Brev fra Guri Enger, februar 2019
Denne uka mi i bushen ble ganske innholdsrik. Kvinnene i kirka skulle lage såpe og jeg fikk klar beskjed om at jeg skulle komme og ta bilder.
Så jeg stilte opp, denne gangen var det flytende såpe og dette kunne de, her er de i gang. De prata og kosa seg sammen. Denne gangen laga de to ulike farger, grønn og blå med godlukt i. Jeg måtte også være med og røre.
To dager etter fikk jeg høre at den ene fargen var utsolgt alt, nå skulle de helle den andre fargen opp på flasker også. Kjekt å være sammen med dem en ettermiddag på en slik måte.
Jeg har ei navnesøster i landsbyen og det er litt av ei jente. Hun har begynt i barnehagen, men har visst ikke vært like ivrig, det har vært streik i hele januar også. Hun sa de måtte gi henne 50 franc for at hun skulle gå!!! Hun er griot (skald). Nå hadde jeg med meg litt nye klær til henne og da sa mora at hun ikke fikk klærne før hun begynte å gå i barnehagen, så nå var hun klar på at det skulle hun. De starta opp etter streiken nå i februar. Her er et bilde før hun fletta håret siste dagen min i bushen, noen timer seinere stod hun utenfor huset mitt. Se på meg, jeg har fletta håret, så hun. Etter hvert fulgte jeg henne hjem og det viste seg at hun hadde stukket av hjemmefra for å vise seg for meg. Hun hadde gått over landsbyplassen og nedover veien helt aleine, litt av ei frøken. Hun blir 4 år neste uke.
Hun var pynta da hun kom i kirka. Det ble en flott gudstjeneste siste morgenen min der, for en sang og for en sangglede. Jeg er så glad for at jeg fikk denne turen i bushen. Nå drar jeg hjem med mange gode minner.
Hilsen Guri