Brev fra Guri Enger, februar 2019

Denne uka mi i bushen ble ganske innholdsrik. Kvinnene i kirka skulle lage såpe og jeg fikk klar beskjed om at jeg skulle komme og ta bilder.

Så jeg stilte opp, denne gangen var det flytende såpe og dette kunne de, her er de i gang. De prata og kosa seg sammen. Denne gangen laga de to ulike farger, grønn og blå med godlukt i. Jeg måtte også være med og røre.

To dager etter fikk jeg høre at den ene fargen var utsolgt alt, nå skulle de helle den andre fargen opp på flasker også. Kjekt å være sammen med dem en ettermiddag på en slik måte. 

Jeg har ei navnesøster i landsbyen og det er litt av ei jente. Hun har begynt i barnehagen, men har visst ikke vært like ivrig, det har vært streik i hele januar også. Hun sa de måtte gi henne 50 franc for at hun skulle gå!!! Hun er griot (skald). Nå hadde jeg med meg litt nye klær til henne og da sa mora at hun ikke fikk klærne før hun begynte å gå i barnehagen, så nå var hun klar på at det skulle hun. De starta opp etter streiken nå i februar. Her er et bilde før hun fletta håret siste dagen min i bushen, noen timer seinere stod hun utenfor huset mitt. Se på meg, jeg har fletta håret, så hun. Etter hvert fulgte jeg henne hjem og det viste seg at hun hadde stukket av hjemmefra for å vise seg for meg. Hun hadde gått over landsbyplassen og nedover veien helt aleine, litt av ei frøken. Hun blir 4 år neste uke.

Hun var pynta da hun kom i kirka.  Det ble en flott gudstjeneste siste morgenen min der, for en sang og for en sangglede. Jeg er så glad for at jeg fikk denne turen i bushen. Nå drar jeg hjem med mange gode minner.                               

Hilsen Guri

Relatert innhold

Sel munnbind frå døropningar

I Ecuador selges klesplagg og munnbind frå døropningar, og sitron og mandarin fra midtrabbattar. Gatesalget blomstrar til tross for restriksjonar og koronavirus.

Read article "Sel munnbind frå døropningar"

– Wow, det var dette Gud mente

Direktør i det lokale selskapet R&R Services, Raul Asgarov, fikk for flere år siden et syn av mange barn på en slette. I dag leder han Normisjons arbeid på Barnehjemmet i Merdekan i Aserbajdsjan.

Read article "– Wow, det var dette Gud mente"

«Hva skjer med prosjektene nå?»

– Vi har et ansvar for de menneskene vi jobber med i misjonslandene våre. Det ansvaret håper jeg også at folk vil være med å bære med oss, selv om noe av arbeidet er redusert og det er restriksjoner og nedstengninger i mange områder, sier Internasjonal leder Tore Bjørsvik.

Read article "«Hva skjer med prosjektene nå?»"