Det som samler oss

Hva har en ungdomsgruppe på Skedsmo, en liten gruppe samlet rundt en tekanne i øst-Senegal og en huskirke på Måløy til felles?

Tekst Sigrid Rege Gårdsvoll
Foto Sigrid Flesjå Olsen/Privat/Eivind Horne/Kristin Wennemo Malmin

Ungdommer på Acta Skedsmokorset

– Man skal ikke undervurdere hva et ganske enkelt ungdomsarbeid kan gjøre i ungdommers liv, sier Sigrid Flesjå Olsen.

Hun er ungdomsarbeider i Acta Skedsmokorset. Der arrangerer ungdommene møter annenhver fredag og har åpen kafé hver uke. På ungdomsmøtene møtes 40-50 ungdommer for lovsang, undervisning og og sosialt samvær.

            Her kan ungdommene begynne etter jul i 7. klasse, og det er ungdommer opp til omtrent 20 år som er aktive i miljøet. I tillegg har Norkirken Skedsmo et samarbeid med Skedsmo menighet om konfirmantarbeid. Opp til 25 konfirmanter i hvert kull kan velge Acta-linjen, og får da all undervisning i regi av Acta Skedsmokorset, deltar på møtene og er med på turer og sosiale kvelder med de andre ungdommene som del av konfirmasjonstiden.

Rundt tretti av ungdommene er frivillige medarbeidere organisert i team for lovsang, møteledelse, teknikk, miljøarbeid og kafé. I tillegg er en gjeng på 7-8 unge voksenledere med som støtte for arbeidet.

– Arbeidet skal drives av og for ungdom, det er en av våre verdier, sier Flesjå Olsen, – og så er vi en gjeng som har vært med i Acta Skedsmokorset siden vi var fjorten. Nå er vi snart 30 og klarer ikke å slutte å drive ungdomsarbeid. Det har betydd så mye for oss at det ikke er snakk om å ikke gi det videre.

Hvem er Normisjon?

– Vi har over tid lurt på: Når vi målene våre? Blir folk kristne? Bruker vi ressursene våre på en slik måte at nye mennesker møter Jesus?

Generalsekretær Anne Birgitta Langmoen Kvelland er engasjert når hun forteller om prosessen som gikk i Normisjon gjennom jubileumsåret 2017. Gjennom den såkalte identitetsprosessen ønsket man å undersøke organisasjonens måloppnåelse og selvforståelse.

Spørsmålene som skulle besvares var «Hva gjør Normisjon i dag for å virkeliggjøre sin visjon og sine mål?» og «Hva sier ansatte og frivillige at Normisjon er?» Flere hundre ansatte og frivillige i Acta og Normisjon svarte på spørsmål og deltok i intervjuer, gruppearbeid og samtaler.

– Med unntak av noen få menigheter, Alpha, leirarbeid og Soul Children er det svært få i arbeidet i Norge som forteller at de kjenner noen som blir kristne. Vi når ikke målene våre, sier Kvelland.

Det positive man kan ta med seg fra denne kartleggingsfasen er imidlertid at det er stor enighet i om hvor man ønsker å satse.

– Misjon, fellesskap og barn og unge er det som går igjen, forteller Kvelland.

Generalsekretær i Normisjon Anne Birgitta Langmoen Kvelland. Foto: Eivind Horne

– I alle gruppene som er spurt nevnes disse tre satsingsområdene før de har fått presentert svaralternativer.

En av Sigrid Flesjå Olsens oppgaver i Acta Skedsmokorset å jobbe for å bygge ungdomsarbeidet mer sammen med «voksenarbeidet» i Norkirken Skedsmo, og det er flere samarbeidsprosjekter i gang.

– Vi har jobbet mye med dette de siste fem årene. Før har det vært veldig skille, men nå begynner det å samles, forteller Flesjå Olsen. Ett eksempel hun trekker fram er ungdommer fra Acta Skedsmokorset som er ledere for tweens-opplegg under søndagsgudstjenestene.

– Målet med arbeidet vårt kan oppsummeres i ordene «møte», «lære» og «leve», sier Sigrid Flesjå Olsen.

– Visjonen vår er at vi vil se ungdom bli møtt av Jesus, lære om Ham og leve med Ham.

Acta Skedsmokorset

Stor bredde

Ett av spørsmålene som ble stilt i spørreundersøkelsen til de ansatte i Normisjon og Acta var: «Hvordan vil du beskrive Normisjon med tre ord?» De tre ordene som gikk aller mest igjen var mangfold, misjon og fellesskap. Mange som svarte ga uttrykk for at det er vanskelig å beskrive Normisjon fordi organisasjonen har en så stor bredde.

Mangfoldet bærer med seg en utfordring i at det kan være vanskelig for mennesker som er involvert i Normisjonsaktivitet på ett sted å kjenne seg igjen i aktivitet som drives andre steder, og at arbeidet på ulike steder fragmenteres og får ikke anledning til å styrke hverandre. Mangfoldet ble også trukket frem som positivt, fordi det gjør det lett å tilpasse et arbeid til lokale forhold.

Huskirke for hele familien

– Det blir et tett og godt fellesskap når vi samles i hjemmene, sier Marte-Iren Lade.

Husgrupper har vært en del av arbeidet i Måløy Normisjon i Nordfjord lenge. I september 2017 ble den første huskirken stiftet.

– Forskjellen er at i husgruppene var det menn og kvinner i hver sine grupper og ikke noe for barna, mens i huskirken legger vi et opplegg for hele familien, forteller Lade.

Huskirken, som foreløpig består av atten personer med stort og smått, samles omtrent hver tredje uke. De begynner med felles middag, deretter møte med sang og undervisning tilrettelagt for alle aldre, samtale, takk og bønn og nattverd. Etterpå får barna se på kristne filmer i en halvtimes tid mens de voksne samtaler videre om kveldens tema eller planlegger fremover.

Aktiviteter for hele familien i huskirken som er tilknyttet Måløy Normisjon

På bedehuset har Måløy Normisjon møter annenhver uke sammen med en annen forsamling. Tanken med huskirken er at man tilhører både det lille og det store fellesskapet, men Lade medgir at mange nok prioriterer møtene i huskirken høyere. Hun forteller at dette er noe de er bevisste på å snakke om.

Resten av husgruppene i Måløy Normisjon har fortsatt med den tradisjonelle strukturen fra tidligere, men Lade og de andre medlemmene i huskirken er godt fornøyd med omleggingen de har valgt å gjøre.

– For oss er denne måten å møtes veldig fin, fordi vi klarer å inkludere hele familiene, forteller Lade.

Hovedfokuset i det lille fellesskapet er disippelgjøring av barna, men også et godt fellesskap for alle. Blir de særlig mange flere, må de av plasshensyn dele seg – og det er de forberedt på.

– Målet er å bli flere og lage flere grupper, slik at vi ikke blir en liten «klikk» i huskirken vår.

Misjonsbefalingen viktigst

I Øst-Senegal driver to unge familier et pionérarbeid. Einar og Ingrid Amlie og Møyfrid og Kristian Moskvil har alle ulik menighetsbakgrunn, men har valgt å reise ut for Normisjon. Einar og Ingrid ble sendt ut fra Grefsen menighet, mens Møyfrid og Kristians sendemenighet er et fellesskap av huskirker på Jørpeland som er tilknyttet Normisjon.

            – Jeg tror Gud kaller oss alle til å være misjonærer. Misjonærkallet er gitt alle. Noen er det i Norge, mens andre drar ut til andre deler av verden, sier Ingrid Amlie.

– Hvordan skal noen bli kjent med noen de aldri har hørt om? Hvordan skal de få ta et valg om å følge Jesus hvis de aldri har fått det?

– For meg har det vært en ganske praktisk, hverdagslig ledelse at vi har havnet akkurat her, sier Møyfrid Moskvil.

–  Jeg tok et viktig valg i begynnelsen av 20-årene: «Enten så tror jeg på det jeg sier jeg tror på, og da vil jeg gå 100 % for det, eller så er det ikke sant, og da gidder jeg ikke bruke mer tid på dette.» Jeg fant ut at jeg tror Jesus er sannheten – så da valgte jeg å la ham lede veien videre.

– For meg er rett og slett misjonsbefalingen det viktigste, sier Kristian Moskvil.

– Så enkelt er det. Jesus sa at vi skal gå til alle folkeslag. Det er der jeg finner motivasjonen for å være her.

Fokus på relasjoner

Teamet i Senegal forteller at de har fokus på å bli kjent med mennesker og opparbeide tillit.

– Møyfrid og jeg går rundt og besøker ulike tun og bygger relasjoner, forteller Ingrid.

– Ofte går hverdagslige gjøremål og relasjonsbygging hånd i hånd: En må en tur på markedet for å kjøpe grønnsaker og det en trenger til uka. Der er jo alle de andre kvinnene i denne byen som har ansvar for å lage middagen akkurat denne dagen, og om en har tid er det en god plass for å møte de andre kvinnene i byen, sier Møyfrid.

Fokusområdet i arbeidet er evangelisering gjennom relasjoner og diakoni.

– Konkret betyr dette at jeg bruker tida mi på mennesker; naboer, guttene på fotballaget, sier Kristian Moskvil.

Han forteller at det er lett å komme i kontakt med mennesker i dette åpne, gjestfrie og sosiale samfunnet, men det tar tid å bygge tillit.

– Dersom noen er interessert i å høre hva Bibelen forteller oss om Gud og oss selv, så bruke vi tid og møtes mange ganger i små samtalegrupper. Vi går gjennom den store historien Bibelen forteller helt fra starten om hvordan Gud skapte alt.

Helhetlig misjon

Teamet tror at bønn er noe av det viktigste de driver med.

– Det er Guds misjon, og vi får være med på det Gud gjør akkurat der vi bor. Da vil vi ikke bruke masse tid å krefter på våre egne prosjekter, men heller få være med på det han gjør.

Normisjons arbeid i Senegal er i område hvor forkunnskapen om Bibelen og den kristne tro er svært liten.

– Dersom en skal forstå hvorfor Jesus kom, og hvem Jesus var, så må en først få høre hvem Gud er, hva er sant om verden og menneskene, og hvem Bibelen sier at vi er. Først da kan en først svare på hvordan en vil forholde seg til Jesus.

Teamet påpeker behovet for å drive helhetlig misjon og møte hele mennesker som hele mennesker.  

– Vi vil ikke bare snakke om Guds kjærlighet, men vise den i det vi gjør. Det betyr at vi ønsker å plukke søppel i gata vi bor i, gå på besøk til en nabo som er syk og ha tid til et barn som trenger å bli sett. Dessuten er vi her i et fattig samfunn med mange sosiale utfordringer. Dette ønsker vi å ta på alvor, og finne ut hva rolle vi som kristen misjon har inn i dette.

Entusiasmen finnes

–  Vi ser tydelig at gløden og entusiasmen er der, sier generalsekretær Kvelland, – men vi mangler kanskje noen av redskapene for å ta ut potensialet som ligger der. Dette potensialet skal denne prosessen hjelpe organisasjonen å ta ut. Andre fase av identitetsprosessen, som man nå er inne i, går ut på å legge en plan for hvordan man skal jobbe videre.

– Målet er at alle fellesskap i Normisjon skal ha misjon – både til de nærmeste og til verdens ende – bygd inn i sitt DNA. Det handler om å gjøre Normisjon til én bevegelse med et felles mål: Fra oss som tror til dem som ikke har hørt enda, sier generalsekretæren.

Det man nå jobber med frem mot generalforsamlingen i 2018 er på hvilken måte en satsing på misjon, på fellesskap, og på barn og unge skal gjennomføres.

– Det er viktig å huske at dette bare er den formelle delen av det, påpeker Kvelland.

Teamet i Senegal er enige: – For oss er det viktig å leve misjonale liv. Det vil si misjon ikke er bare noe man gjør innenfor et visst klokkeslett, men at det er det livet vi lever.

– Vi ser at en del av Acta-konfirmantene finner sin plass i miljøet hos oss og blir her også etter at konfirmanttiden er over. Hadde det ikke vært for at de var hos oss, hadde mange av dem ikke funnet et ungdomsmiljø der de kunne høre til, sier Sigrid Flesjå Olsen på Skedsmo.

Acta Skedsmokorset

– Når disse ungdommene får ha et sted å komme til der de ikke skal prestere noe, der de ikke har noe å bevise, men får komme og bli sett og tatt vare på, da er vi Jesu hender og føtter.

Generalsekretærens oppfordring er klar: – Vi må komme oss ut, både som enkeltmennesker og som fellesskap og leve på en slik måte at folk møter Jesus gjennom livene våre.

Teksten sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 1/2018

Relatert innhold

Lanserer ny linje

Gå Ut Senteret starter linjen Tjeneste og ledelse for å forberede og følge opp mennesker som skal inn i en større kristen tjeneste.

Read article "Lanserer ny linje"

Okhaldhunga Times desember 2018

Read article "Okhaldhunga Times desember 2018"

Aksjon mot fattigdom

Onsdag 5. desember sparker Normisjon i gang sin aller første TV-aksjon – direkte på internett! Normisjons aller første TV-aksjon blir å se på tv.normisjon.no og på Normisjons Facebook-side fra klokka 19.30 onsdag 5. desember.

Read article "Aksjon mot fattigdom"