Dører åpnes i Bhutan

Normisjon støtter et nytt prosjekt i Bhutan, drevet av ildsjeler med bakgrunn i landet. Håpet er å ha en konkret innvirkning på psykisk helse i landet. 

Tekst Sigrid Rege Gårdsvoll
Foto Solveig Kolaas/Gro Holm Rypestøl

– Det er en økning i rusproblematikk og psykisk sykdom blant unge i Bhutan, forteller prosjektleder Solveig Kolaas i Stiftelsen Progreso, som Normisjon samarbeider med om prosjekt Mental Helse i Bhutan. Prosjektet Normisjon støtter skal gi faglig støtte og veiledning til skolerådgivere og andre som jobber med forebyggende tiltak mot psykisk lidelse. 

Overlegepermisjon
Kolaas, som er utdannet lege, har bakgrunn som utsending til Bhutan for Santalmisjonen på 1980-tallet. Etter hjemkomst begynte hun i voksen alder på psykiatrisk spesialisering. 

– Etter fem år som overlege har man rett på overlegepermisjon, på inntil fire måneder. Jeg hadde en tanke om å forsøke å utnytte det personlige og profesjonelle nettverket jeg hadde i Bhutan i denne perioden. 

Ideen til prosjektet kom ad omveier. Da familien Kolaas ferierte i Bhutan i 2011, kom Solveig i kontakt med datteren til en gammel kjenning fra tiden da de var utstasjonerte. Hun jobbet som leder for et krisesenter i Thimphu, og ønsket Solveig velkommen til å hospitere hos dem i seks uker i 2012. 

– Samtidig fikk jeg anledning til å bli kjent med psykiatrisk avdeling i byen, sier Solveig. 

Denne tiden var verdifull, blant fikk hun delta på et ukeslangt kurs for skolerådgivere, drevet av en amerikansk organisasjon. 

Psykisk helse
Selvmordstallene i Bhutan er omtrent som i Norge – som vil si relativt høyt. Det som er spesielt bekymringsverdig er at tallene har økt raskt blant unge, og man hører om skolebarn helt ned i 11-12-årsalderen tar sitt eget liv. Forekomsten av psykisk sykdom og rusproblematikk øker også raskt. 

– Årsakene er sammensatte, men det er mange faktorer som kan bidra. Skolesystemet er svært prestasjonspreget, og mange har en oppfatning om at jo lenger man går på skole, jo flinkere er man. Så er det samtidig slik at i andre enden, når man først er ferdig utdannet, er det ikke nok jobber. 

Arbeidsledigheten blant unge i Bhutan er på rundt 20 % i byer og bynære områder. 

Psykisk helse har bare vært en del av Bhutans helseplanlegging i drøye 20 år, siden 1997, og svært få psykisk syke søker offentlig helsehjelp. 

– Tidligere er psykisk sykdom nok blitt behandlet på andre måter enn som et helseproblem, sier Kolaas. – Det er fortsatt mange som tenker at psykiske lidelser og funksjonshemming handler om karma, og straff. Det sitter dypt i, selv om opplysningen er kommet lenger. 

Behandle eller forebygge?
– Vi bestemte oss for at det viktigste er å ha fokus på forebygging av psykisk sykdom, forteller Kolaas.  

I 2014 inviterte hun derfor med Gro Holm Rypestøl inn i prosjektet. Rypestøl har også tidligere vært misjonær i Bhutan, som lærer på Blindeskolen i Khaling. 

– Hun er spesialpedagog, har kjennskap til Bhutan og har jobbet mye med utsatt ungdom i Norge. 

Rypestøl klarte i løpet av de neste årene å skaffe mange kontakter innenfor undervisningssektoren i Bhutan, men det viste seg krevende å få visum til Bhutan. Også dette løste seg til slutt ved en slags tilfeldighet. 

– Tidligere Bhutanmisjonær Einar Kippenes traff ambassadøren som var på besøk i Norge i 2016, og fikk hjelp til å trekke i de riktige trådene, forteller Kolaas. 

Dermed dro teamet ut, med et forprosjekt finansiert av Norad. 

– Vi reiste rundt på flere skoler, og møtte skoleledere og lærere med stort engasjement for å gjøre livet bedre for elevene sine. Gjennom dette besøket ble vi invitert til en stor konferanse for skolerådgivere høsten 2017 og fikk bidra der.

Kolaas mener det er stort potensiale for å bidra positivt inn mot skolerådgivere for å bedre barn og unges psykiske helse i Bhutan. Hvordan dette skal organiseres er fortsatt ikke helt sikkert. Gro Holm Rypestøl fikk ikke visum til Bhutan sist høst, men nå ser det ut til å ordne seg med et besøk i april 2019. I løpet av vinteren ser det ut til å kunne bli et mer formalisert samarbeid mellom Norge og Bhutan, noe som kan gjøre det lettere å få visum i framtiden.

– Vi har jobbet med ganske løse strukturer, sier Solveig Kolaas. – Det er noen dører som åpner seg og andre som lukkes. 


Gi en gave til prosjekt Mental Helse i Bhutan her!

Saken sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 1/2019. Ønsker du å få Ferskvare gratis tilsendt i Posten? Du kan opprette et abonnement her.


Andre prosjekter i regi av Stiftelsen Progreso
– En gruppe på 8 forskere og fagpersoner var invitert til å delta på en helsekonferanse i Thimphu i november, deriblant ekteparet Kolaas og musikkterapeut Anne Kippenes. De ble invitert av forskningslederen ved Helseuniversitetet i Thimphu. Hun vil gjerne samarbeide om enkle, praksisrettede forskningsprosjekt. 

– Stiftelsen Progreso har involvert seg i å støtte den bhutanske musikeren Jigme Drukpa, som har studert Musikk og Helse ved Ansgarhøgskolen. Han underviser en gruppe psykisk utviklingshemmede, og fikk under besøket møte to av sine tidligere lærere fra Ansgarhøgskolen og musikkterapeut Anne Kippenes. I fellesskap tar de utfordringen om å ta i bruk musikk i nye sammenhenger.

– Høsten 2019 er det planer om at Solveig Kolaas skal bidra i undervisning om psykisk helse ved Helseuniversitetet, mens ektefelle Andreas ser på muligheter for å etablere nye arbeidsplasser innenfor praktiske yrker.  

Relatert innhold

Sel munnbind frå døropningar

I Ecuador selges klesplagg og munnbind frå døropningar, og sitron og mandarin fra midtrabbattar. Gatesalget blomstrar til tross for restriksjonar og koronavirus.

Read article "Sel munnbind frå døropningar"

– Wow, det var dette Gud mente

Direktør i det lokale selskapet R&R Services, Raul Asgarov, fikk for flere år siden et syn av mange barn på en slette. I dag leder han Normisjons arbeid på Barnehjemmet i Merdekan i Aserbajdsjan.

Read article "– Wow, det var dette Gud mente"

«Hva skjer med prosjektene nå?»

– Vi har et ansvar for de menneskene vi jobber med i misjonslandene våre. Det ansvaret håper jeg også at folk vil være med å bære med oss, selv om noe av arbeidet er redusert og det er restriksjoner og nedstengninger i mange områder, sier Internasjonal leder Tore Bjørsvik.

Read article "«Hva skjer med prosjektene nå?»"