En ny tid i Aserbajdsjan
I Aserbajdsjan spirer en ny generasjon av kristne fram i en kultur i rask endring. Hvordan disippelgjør man unge troende som mangler modeller for kristent familieliv? Og hvordan skapes rom for tro i et samfunn som både åpner opp – og utfordres av sterke krefter rundt seg?
Tekst: Normisjon – Foto: Fredrik Tanke Arstad – Publisert: 02.07.2025
Vi møter ekteparet Debbie og Neal Willliams på Norgesbesøk i Oslo. De er erfarne arbeidere i regionen som vi samarbeider med, og deler av sin reise i Sentral-Asia og Aserbajdsjan. De er fra USA, men har levd mange år i Usbekistan og senere i Baku, og har med seg både en sterk kjærlighet for folket og en klar forståelse av de kulturelle brytningene som preger tiden.
Deres arbeid spenner fra utviklingsprosjekter til støtte for lokale kirker, samt engasjement i programmer som ICDP (International Child Development Programme), som gir foreldre verktøy for å møte barn med verdighet og respekt – en kontrast til autoritære oppdragelsesmetoder som preger mye av den post-sovjetiske kulturen.
Fra kaos til nye roller
Debbie deler ærlig hvordan overgangen fra en hektisk småbarnstid til en ny livsfase har vært utfordrende, men også gitt rom for nye oppgaver. Etter å ha vært aktiv i utdanning og familieliv i Usbekistan, er hun nå med på å bygge bro mellom ICDP-trente fasilitatorer og samarbeidspartnere i Aserbajdsjan. Hun forteller at kulturen er i endring og at de møter reelle behov.
– Foreldre ser at tradisjonelle oppdragelsesmetoder, preget av skam og strenghet, ikke alltid gir de beste resultatene. ICDP gir dem nye verktøy som bygger på kjærlighet og respekt. Vi ser at det møter et reelt behov, forteller hun.
Mellom generasjoner – og mellom verdener
Neal trekker frem hvordan rask modernisering skaper spenninger mellom generasjonene.
– Foreldre som selv vokste opp under sovjetisk tankesett, skal nå oppdra barn som lever i en globalisert digital hverdag. Det skaper forvirring – men også muligheter, sier han.
Han forteller om hvordan unge kvinner, nygifte i kirken, ofte møter sterke forventninger om underkastelse og lydighet fra svigermødre – en praksis som nå utfordres av unge som ønsker et mer likeverdig familieliv.
Kirken som arena for livsnær disippelgjøring
For Neal og Debbie er det avgjørende at kirken ikke trekker skarpe grenser mellom «åndelige» og «hverdagslige» temaer:
– Disippelgjøring må også inkludere ekteskap og foreldreskap. Det er der evangeliet virkelig får prege livene våre, sier Neal engasjert.
De ser Agenda 1-programmet som et viktig redskap i dette arbeidet. Det hjelper menigheter å bygge flate strukturer, der hele Guds folk utrustes til tjeneste – i stedet for å forsterke en toppstyrt, autoritær kultur.
Et unikt handlingsrom – men ikke uten kamp
Aserbajdsjan skiller seg i dag ut som et land i regionen med relativt høy grad av trosfrihet. Myndighetene har valgt en strategi basert på multikulturalisme og toleranse, der ulike trossamfunn kan registreres og praktisere troen åpent – så lenge aktivitetene meldes inn til myndighetene.
– Vi ser dette som en genuin åpning, men vi vet også at regionen er presset av konservative strømninger fra nabolandene. Derfor er det viktig å utnytte denne muligheten klokt og med ydmykhet, forteller Neal.
Fra eventyrlyst til kall
Neal forteller at hans egen reise startet med en sterk nysgjerrighet på verden – inspirert av sin norske bestefar og oppvekst med National Geographic.
– Da jeg ble kristen, forstod jeg at det finnes mange steder der evangeliet ennå ikke er kjent. Det tente en ild i meg, sier han.
Sammen med kona Debbie, som har utdanning i engelskundervisning, har de søkt seg til områder der de kan gjøre en forskjell – først i Usbekistan, nå i Aserbajdsjan.
Besøk i Vatikanet
Neal er belest og historieinteressert, og ble tidligere i våres invitert til Vatikanet for å snakke om UDI-kirkens utvikling i Asserbajdsjan, da han har inngående kjennskap via sin rolle og interesse.
– Det var en stor ære å bli invitert, og en glede å møte andre som deler vår interesse og kjærlighet for Udi-folket, forteller han.
Neal var moderator i en fellessamling og holdt en presentasjon på temaet.
– Dette gir oss utvikling i partnerskapet med Udi-folket, og mulighet til å jobbe bedre fremover, jeg er veldig glad for denne muligheten, sier han.
Hva ber vi for nå?
Når vi spør hva som er viktig fremover, svarer de begge med et bilde fra Bibelen: lignelsen om såmannen.
– Frø er sådd, og vi ser spirer av liv. Men vi ber om at de må slå rot i god jord – at neste generasjon av troende får den støtte de trenger for å vokse i tro, bygge sunne familier og stå støtt i møte med utfordringer, sier Debbie.
For kirken i Aserbajdsjan er dette en avgjørende tid – med muligheter, men også åndelig kamp.
– Vi trenger å stå sammen, som da Moses fikk armene støttet i kampen. Våre brødre og søstre her trenger støtte og forbønn fra det globale fellesskapet, avslutter Neal.
- Bønneemner:
- At Guds ord får slå rot i neste generasjon
- Utholdenhet for menighetsledere og familier i en åndelig kamp
- Visdom til å bygge bærekraftige strukturer for tro, familie og samfunnsliv