En spesiell invitasjon

Det er onsdag morgen. Vi parkerer bilen ved skyggetaket i landsbyen. Hver mandag pleier vi å ha oppdagende bibelstudier her. Og i dag har vi fått en spesiell invitasjon.

Blogg fra våre utsendinger: Liv Linjord Simonsen – Publisert: 13.05.22

Håkon og jeg går inn på et tun. Det er en viktig dag for familien. Ei lita jente ble født for åtte dager siden. Det skal feires med barneraking,  tradisjonell navnedag. På fransk sier de «batême», dvs. dåp.  

Mennene sitter på benker og bambusstoler under et skyggetak. Kvinnene og barna er samlet i skyggen av et tre. 

Alle har nye kjoler i vakre farger. Det er en høytidelig stemning. Barnets mor heter Mariyama, ei nydelig kvinne på ca. 25 år. Hun har født 5 barn, 3 som lever. Jeg setter meg ned hos henne. Håkon sitter ved siden av barnets far. Tenker de er omtrent like gamle, ca. 65 år. Barnets faren har to koner fra før..

Minnes om bibelvers
Mariyama har et stoff i fanget. Under der ligger babyen svalt og godt. To eldre kvinner  drar stoffet til side. Den ene barberer barnets hode med en gammeldags høvel. Den andre samler håret i hendene sine. Det er viktig at ingenting går til spille. Siden blir håret vasket, tørket og lagt i et lite klede av bomull. Det skal oppbevares i Koranen til barnet har lært å gå. Andre syr håret inn i amuletter og henger det rundt halsen på barnet. Begge deler skal gi beskyttelse mot sykdom og død.

Jeg blir minnet om Jesu ord i Matteus 10. 30: Ja hvert hår dere har på hodet er talt. I kristen dåp tenker vi at barnets navn blir skrevet inn i Livets bok Joh. Åpenbaring 3. 5

Håret til en nyfødt kalles «kunsinajaxu», det vonde håret. Alt må vekk. Etterpå vaskes babyen grundig med såpe og vann før den pakkes fint inn i et teppe. Imamen kommer bort, sier «kurr» tre ganger før han hvisker barnets navn inn i øret hennes. Han går tilbake til mennene. Jeg hører de mumler i kor og forstår at de kommer med velsignelser over det nyfødte barnet og barnets navn blir offentliggjort. 

Igjen blir jeg minnet på dåpen hjemme i Norge. Presten sier barnets navn og øser vann over barnets hode tre ganger. Slik blir det forenet med Gud, Jesus og Den Hellige Ånd.

Såpe, babytøy og 30 kroner
Jeg har med meg en liten gave,- såpe, babytøy og 30 kroner. Det legges sammen med de andre tingene mor har fått. Mange har kommet med ris og peanøtter. Av risen lages det en søt deig som deles ut sammen med kolanøtter og sukkertøy. Dette er en offergave til Gud, blir jeg fortalt. Peanøttene skal kvinnen som barberte barnets hode få. 

Mennenes seremoni er over og Håkon sitter igjen med en håndfull eldre. Nå kommer den sterkeste delen av kvinnenes rituale. Barnets mor reiser seg og binder den lille jenta fast på ryggen. Hun begynner å gå mot sovehytta si og alle de andre følger etter. Vi går i sakte tempo mens vi synger velsignelser over mor og barn. Inne i hytta legger mor barnet forsiktig på senga og setter seg ned. Kvinnene får tårer i øynene og gråter stille mens de fortsetter sangen. De minnes alle barna de har mistet. Nesten alle kvinnene i den lille hytta har et eller flere barn for lite.

Jeg sitter stille og lytter. Tenk at de inviterer meg inn i livet på den måten. Jeg kjenner at jeg får lyst til å formidle det jeg tror på. Jeg ønsker at de skal få se hvem Jesus er.

Han som vet hva smerte og lidelse er. Han som overvant døden og alt det onde. Han som  vil gi oss evig liv sammen med ham. Den dagen han henter oss hjem til seg, blir en gledens dag. 

Etter seremonien går kvinnene ut av hytta og dansen kan begynne. Ei eldre dame trommer på ei tom tønne. Til og med jeg våger meg utpå og tar noen klønete skritt i takt med musikken. Sorg og smerte legges til side. Kvinnene feirer at et nytt barn er født og jeg tar del i gleden.