En vanlig dag i Dhaka

Livet er stort sett hverdagslig. Det er det i Dhaka også.

Blogg fra våre utsendinger: Karen og Bård med barna Ingrid, Noa og Teo, i Bangladesh – Publisert: 19.05.22

Slik ser en hverdag ut for oss:

05.30-06.00: Ingrid eller en av gutta våkner. Senga til mamma og pappa fylles opp. Tær og rumper overalt. Samme tanke hver morgen: «I kveld skal jeg jammen legge meg tidligere.»

06.45: Havregrøt med smør spises av alle fem. Ingrid kaster alt hun får tak i på gulvet. Theo sin skolebuss kommer 07.10 og Noa drar av gårde 07.30. Husk munnbind. De gir seg ikke med det på skolen enda. Mamma og pappa bruker det nesten aldri.

08.15: Joya har kommet for å passe Ingrid. Karen har laget kaffe og vi drar av gårde til språkskolen «Learn Bangla».

08.30: Timen skulle ha startet. Læreren sitter ofte fast i trafikken. Eller bare begynner litt sent. Når vi begynner spør vi om tusen ting vi lurer på. Enten språk eller kultur. Hvilken tiltaleform skal brukes til hvem? Hvorfor serveres drikke først etter at maten er spist?  Learn Bangla er ikke det mest progressive verden har sett angående undervisningsmetoder. Vi leser og skriver, men snakker lite. 

09.30: Pause. Bård snakker med finsk dame og drikker te. Den finske damen synes studiet er “fryktånsvert svårt”. Karen snakker videre med læreren og spiser banan. 

11.00: Vi er hjemme. Ingrid er på “playgroup” med aya Joya og andre smårollinger med sine ayaer. Vi spiller kanskje svettende tennis i 34 varmegrader eller starter på dagens banglalekser. To dager i uken kommer vår skjønne språktutor Aaru hjem til oss. 

14.00: Kommer Noa hjem og 15.00 kommer Theo hjem fra skolen. Da er det gjerne en liten matbit og lekser for Theo før de ofte drar av gårde på tennis eller turntime. I det siste har det blitt noen besøk hos venner også. Det er veldig populært! Mamma og pappa strever med verb, skriving og gloser. Eller vi sitter i et videomøte med noen i Norge.   

17.00: Spiser vi middag. Hushjelpen vår lager alt fra fiskegrateng til klassisk banglamat. Vi har blitt vant til å spise med hendene, så vi gjør gjerne det. Og ja, hushjelp er digg!

20.00: Er forhåpentligvis alle ungene i seng og roen senker seg. Da blir det noen jobb-eposter, ordning med logistikk og kanskje en serie på Netflix. Det er ganske rolig på kveldene her, mye av besøk hit og dit er ferdig før 20.00 selv om Bård har rukket noen sykkelturer til nærmeste klubb som viser Liverpoolkamper. 

Interessante personer vi har møtt:

• To søte gamle damer som var på konferanse for å være forbedere. De falt pladask for Ingrid, og gikk og sendte slengkyss og ekte kyss hver gang de så henne. 

• Portvakten vår som har skjegg og hår i knæsj orange. Henna is the new grey her i landet og de siste årene har det blitt et motefenomen blant eldre bengalske muslimske menn. «I love it. My family says I look a lot younger and handsome», ifølge en av dem. 

• Ei kreativ  jente fra India som trosser foreldrenes press om å gifte seg. Hun har drømmer for ungdommene i landet, og jobber med å bygge unge ledere. Hun er opptatt av “Inner healing”, og lar seg ikke gifte bort bare for å sikre familiens ære. Hun vil ha den mannen som har visjoner,  som vil jobbe “full time ministry” og som tåler at hun som voksen dame vil danse i lovsangen! Kul dame med tæl! 

Siden sist har vi:

• Vært i India. Først tre dager på ferie, så til inspirerende konferanse. Vi fant en fiskerstrand med hindufestival der det bare var å legge seg uti vannet sammen med de lokale. Heftig musikk, grønne blåskjell og en mistet badebukse. Vi var også innom Dizzie World. En skikkelig skranglete versjon av navnebroren Disney! Pga. varmen var det ingen lokale folk der, så guttene hoppet fra karusell til karusell. Foreldrene innså at de ikke tåler sentrifugalkraften like godt. 
•  Feiret Eid! Vi ble invitert hjem til en nabofamilie tidlig på dagen. De hadde ordnet med masse mat. Heldigvis stod ikke alle og så på at vi spiste. Far selv erklært at vi kan kalle dem uncle and aunt! Tillitserklæring!  Etterpå var det ny feiring hos vår skjønne språktutor, Aaru! Hun åpnet hjemmet sitt og hadde laget mat sammen med sin mann og sønn på 16 år. “Dere er mine venner”, sier hun. Hun er en dedikert muslim som konsekvent gir ære og pris til Allah i de fleste hilsener og kraftuttrykk! Vi har sansen for henne!
•  Feiret påske med ekte palmeblader!
•  Snikspist på dagtid i en måned for å ikke friste våre fastende kollegaer og venner. Vi har funnet et veldig fint “gatekjøkken» rett ved språkskolen. Plutselig dukket det opp et forheng. Noen spiser visst selv om det er ramadan, men da bak forhenget.