En vei ut av fattigdom
I Kambodsja har mange kommet seg ut av ekstrem fattigdom. Men å komme seg ut av fattigdommen handler ikke bare om å få mat på bordet. Det handler også om trygghet, tid med familien og håp for fremtiden.
Tekst: Audun Nedrelid –Foto: Petra Lapveteläinen – Publisert: Ferskvare 3, 25/ 12.10.2025
Hønene til Chen Sakon flakser opp i morgensolen i det han kommer nærmere det inngjerde hønsehuset.
Med seg har han egenprodusert biologisk hønsefôr som han legger i matingstrauet. Han ser på hønene om de spiser, og sjekker om det er noen som har dødd i løpet av natten. Alle er i live og ser friske ut.
Utnytting og menneskehandel
Jakten på jobb gjør at mange på landsbygda drar inn til storbyene, eller over grensen til Vietnam eller Thailand.
Dette gjelder spesielt unge uten god utdannelse, som ikke finner jobb i lokalsamfunnet de kommer fra, og som ikke vil fortsette med jordbruk slik som foreldrene sine.
Er de heldige, får de jobb i en fabrikk med lange arbeidsdager, dårlige arbeidsforhold og lav lønn. Dette er ved beste senario. For risikoen for å bli utnyttet, og i verste fall bli utsatt for menneskehandel, er stor.
Drømmen er å jobbe på et kontor i en stor bedrift og leve den livsstilen de har i storbyene, men historien er som oftest en helt annen.
Realiteten er at om man ikke har god utdannelse eller kjenner til lover og regler, så får sårbare mennesker drømmene sine knust, blir utnyttet og havner i økonomiske problemer.
Vekst i lokalsamfunnet
HAS Thoeun er leder for Intergral Cooperation Cambodia (ICC), som er en av samarbeidspartnerne til Normisjon i Kambodsja.
Han besøker det lokale teamet og prosjektene i Svay Rieng-provinsen, som ligger helt på grensen til Vietnam, blant annet hønsefarmen til Chen.
– Vi har startet agrikulturelle produksjonsgrupper i landsbyene. Her hjelper bøndene hverandre, ikke bare gjennom fysisk og økonomisk hjelp, men også gjennom diskusjoner og refleksjoner over hvordan de jobber. Dette har ført til at mange som tidligere har gitt opp, har begynt å jobbe med jordbruk igjen, forteller Thoeun.
Han sier at grunnen til at de tidligere ga opp var at de ikke kunne konkurrere med billige produkter fra Vietnam.
– Gjennom vårt arbeid lærer vi dem å dyrke på en mer organisk og økologisk måte, som har gitt dem bedre produkter og et større marked. Dette gir igjen mer inntekt og bedrer levekårene for familiene, forteller han og fortsetter:
– Det gir også mer tid til å være med sine familier og ikke reise langt bort fra sine lokalsamfunn for å finne arbeid. Vi ønsker med våre prosjekter å bygge opp lokalsamfunnet, at familiene skal få leve sammen, og at barna skal få vokse opp med sine foreldre rundt seg.
Friske kyllinger gir dobbel inntekt
– For å drive en kyllingfarm på en økologisk måte, dyrker vi en del av fôret selv. Da sparer vi også utgifter med at vi slipper å kjøpe fôr utenfra, forteller Chen.
Han klyver inn under ett nett som henger over et lite basseng. Der høster han inn azolla, en type flytebregner som vokser i tropiske strøk som de bruker til å blande i fôret. Chen Sakon har på seg en stor hatt for å beskytte seg mot den sterke solen.
Denne planten vokser svært fort og dobler sin biomasse i løpet av en halv uke, og inneholder mye vitaminer og proteiner.
Chen og hans kone So Sabo er bønder, og har to eldre barn som begge har familier.
Tidligere drev de med tradisjonelt hønseoppdrett, hvor flere av hønene døde av sykdommer, hakket på hverandre og mistrivdes i enten for varme eller kalde temperaturer.
I 2023 fikk han trening gjennom ICC i hvordan drive økologisk blant annet om hvilket fôr som skal brukes, hvordan bygge bur som tåler både varme og kulde, samt vaksinasjoner. Dette har ført til at hønene trives mye bedre, og dødeligheten har gått drastisk ned.
– Vi kan nå selge kyllinger så ofte som to ganger i måneden, noe vi ikke kunne før. Nå har vi inntekt som kan hjelpe hele familien, også våre barn og barnebarn, noe vi hadde problemer med tidligere, forteller Chen.
Samarbeid med lokale myndigheter
Thoeun drar innom kontoret til de lokale myndighetene, og møter Tit Ranny. Hun er ansvarlig for jordbruksarbeidet, og har startet samarbeid med ICC. Hun forteller at 80 prosent av de som bor i denne provinsen, jobber innen jordbruk.
– Mange bønder har ressursene, men de har ikke teknikken. Derfor er det å jobbe med ICC, som gir denne kunnskapen, svært viktig. Andre familier har ikke ressursene, men har fått trening, og de kan igjen dele denne kunnskapen eller være med å investere hos andre, noe som igjen vil hjelpe lokalsamfunnet, sier hun.
Videre forteller hun hvordan klimaendringene, med tørke og styrtregn, byr på problemer innen jordbruket, og har store konsekvenser for matproduksjonen både for lokalbefolkningen og hele landet.
Om familiene skal få nok næringsrik mat, må de i tillegg til å dyrke ris, også dyrke ulike sorter grønnsaker. Eller så må de ha husdyr som høner eller griser. Dette jobber de sammen med ICC for å informere om og støtte.
En annen viktig oppgave hun har, er å jobbe med de fattigste i landsbyene. Det finnes eksempler på eldre som har solgt jorden sin og står igjen med ingenting. Det er også foreldre som har fått mikrokredittlån, og har investert for å sikre inntekt til sine barn, men som har gått feil, og som nå står igjen med stor gjeld.
– Dette arbeidet er viktig for å hindre at folk havner tilbake i ekstrem fattigdom. Den veien er veldig kort, forteller Tit Rany.
Generasjoner
Det er sen ettermiddag og solen er snart på vei ned. Chen gjør klart til å mate hønene før kvelden. Sønnen hans, Min Rotha, jobber på en sykkelfabrikk i nærheten og har kommet for å hjelpe til på hønsegården etter jobben. Han har med sine to små barn som delvis leker og delvis hjelper til.
– Hønsefarmen gir i dag god inntekt for våre daglige utgifter, men også til sparing for fremtiden. Selv om jeg har jobb på fabrikken, ser jeg på muligheten for å ta over etter min far og bygge ut området for å gjøre produksjonen større, sier han.
Min Rotha er heldig som ikke har så langt å dra til fabrikken, og kan derfor hjelpe til på hønsefarmen. Barna kan være hos sine besteforeldre når han og kona er på jobb, og slik kan de ha et godt familieliv hvor tre generasjoner bor sammen.
Chen står og smiler mens han ser på de to barna som hjelper sin far med å få samlet hønene inn for kvelden.
– Mitt ønske er at mine barnebarn også kan få jobbe innen jordbruk.
Les mer om prosjektet Ut av fattigdom i Kambodsja her.